Hvordan samarbeider norske havnæringer?

Når du leser nyhetene, kan det virke som aktivitet i havet preges av konflikt. Da er det viktig å huske at nyhetsverdien til hendelser og møter som gjennomføres fredelig og med et resultat som alle parter aksepterer er minimal. Så selv med et nyhetsbilde preget av konflikt, er det fullt mulig å ha flere tilfeller av god sameksistens til havs i Norge i dag.

Først og fremst må man spørre hva sameksistens er. I sin enkleste betydning betyr det at flere eksisterer på det samme arealet. Dersom man setter “god” eller “dårlig” fremfor “sameksistens” får man begreper som bedre forklarer hva norske havnæringer opplever. Selvfølgelig ønsker man “god sameksistens”. Når vi stiller spørsmålet om vi har “god sameksistens” er det enkelt sagt om norske havnæringer har gode relasjoner, samarbeid og dialog med de som de møter på havet vi spør om. 

Nettopp det viser øyeblikksbildet av sameksistens mellom norske havnæringer som presenteres i Senter for hav og Arktis’ rapport «Samarbeid i norske havnæringer». Her finner vi generelt god sameksistens blant norske havnæringer. Funnene er basert på en spørreundersøkelse og intervjuer av en bred gruppe havnæringsaktører.

Dette betyr ikke at det ikke finnes konflikter og kimer til urolighet blant norske havnæringer. Konflikter og uenigheter som oppstår i havrommet er ofte reelle interessekonflikter. Spørsmålet blir da hvordan skal man ruste seg mot at konflikter eskalerer, og hvordan bruke samarbeid mellom sektorer som et verktøy som gagner alle parter.

Samarbeid, dialog og det som trengs for å løse opp i konflikter, handler om samspill mellom mennesker. Disse menneskene kan representere seg selv, en bedrift, en hel bransje eller myndighetene, men til syvende og sist er de bare mennesker. For å sikre god sameksistens og unngå konflikter, er det viktig å bygge på samarbeid, felles forståelse, respekt og gode relasjoner. For dette er stikkord for hva som ser ut til å være viktig for å ivareta god sameksistens. Vår spørreundersøkelse underbygger dette, og intervjuer av havnæringsaktører viser at mangel på dette mellom sektorer ofte også betyr manglende tillit og økt konflikt.

Rapporten viser at næringene tenker selv at samarbeid på tvers av sektorer vil være viktig for sin egen sektors vekst og utvikling. Norske havnæringer har med andre ord et optimistisk syn på hva samarbeid mellom sektorer kan oppnå i fremtiden. 

Fire viktige steg i riktig retning 

Både for å videreutvikle den gode sameksistensen og bidra til å løsne de flokene som eksisterer mellom norske havnæringer har Senter for hav og Arktis identifisert fire sentrale momenter. 

1. Et felles kunnskapsgrunnlag er et sentralt utgangspunkt å videreutvikle dialog, samarbeid og gjensidig forståelse og respekt.

Uenighet om hva som er fakta som legges til grunn for beslutninger er en gjenganger når det kommer til grunnlaget for uoverensstemmelser. Derfor er det et viktig poeng at man først opprettholder, men også videreutvikler, eksisterende kontaktflater som går på tvers av næringer og interesser.

For å bygge et felles kunnskapsgrunnlag må man bruke mer tid på faglig diskusjon på tvers av næringer og interesser. Et annet viktig poeng er å være bevisst på at noens erfaringsbaserte kunnskap og for eksempel forskningsresultater ikke alltid samsvarer. Møteplasser og tid til drøfting er også viktig for å forstå og respektere hva som ligger bak forskjellige forståelser av hvordan ting er. Dette er ikke for å debattere om hvem som har rett eller galt, det handler om å samle innsikter for å finne en felles dypere forståelse. 

2. Tettere samarbeid og involvering av næringene i forvaltningsprosesser for å imøtekomme endringer i rammebetingelser 

Klima- og miljøendringer og geopolitiske spenninger kan forandre norske havnæringers rammebetingelser raskt. Både endringene i seg selv, og hvilke regulatoriske grep som gjøres som en konsekvens av endringene, kan komme raskt på. Det å fullstendig ruste seg for å møte enhver endring er en umulig oppgave, men tett samarbeid og involvering er viktig. Basert på våre funn ser det ut til at et nyttig moment for videre utvikling er at forvaltning og næringer samarbeider tettere i forvaltningsprosesser.

Dette er en omfattende oppgave, og krever mye. Norske myndigheter kan ikke imøtekomme alle innspill og interesser, men det er viktig at de som engasjerer seg opplever at deres innspill er respektert, hørt og forstått.

3. Omforent og konkretisert plan for hvordan lokalsamfunn og havnæringer skal imøtekomme lokale, nasjonale og internasjonale forpliktelser. 

Alle forpliktelser norske myndigheter enten selv inngår eller tilslutter seg på den internasjonale arenaen vil få lokale konsekvenser. For eksempel vil norske myndigheters beslutninger om å kutte utslipp eller stimulere til økt bosetning i Nord-Norge få konsekvenser i lokalsamfunn. Både kommuner og næringsaktører kan uttrykke en opplevd dissonans mellom hva som forventes av myndighetene og hvilke rammebetingelser man har for å drive næringsvirksomhet. 

I rapporten fremkommer det at en større vektlegging på å omforene hvordan forpliktelsene skal møtes på tvers av myndighetsnivå og sammen med norske havnæringer vil redusere en slik dissonans.

4. Levende lokalsamfunn er en nøkkel for et sikret og beredt Norge. 

Totalberedskapsmeldingen og nasjonal sikkerhetsstrategi påpeker at levende lokalsamfunn er viktig for et sikkert og beredt Norge. Innunder dette er robuste lokale verdikjeder en forutsetning. I en krisetid er det viktig at lokalsamfunnene evner å forsørge og forsyne seg selv. Denne kapasiteten må bygges opp og vedlikeholdes i gode tider. 

I fremtiden kan samfunnet stå ovenfor både harde og myke trusler. Da må norske lokalsamfunn evne å håndtere begge. Dette krever samarbeid, tillit og gjensidig forståelse – det som kjennetegner god sameksistens. Derfor er god sameksistens et sikkerhetsnett i dårlige tider.