Kronikk

Tom Vegar Kiil, mangeårig sjarkfisker og styreleder i Norges Kystfiskarlag.

Grønn omstilling eller grønn illusjon?

I dette innlegget tar styreleder i Norge Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil opp utslipskutt for fiskeflåten.

Publisert Sist oppdatert

Kyst og Fjord tar opp et reelt problem i lederartikkelen «Den grønne omstillinga torpederes», men samtidig avslører den en like alvorlig blindsone: grønn omstilling på havet er blitt synonymt med elektrifisering, og det er feil.

Hel-elektrifisering avhengig av landstrøm er ikke omstilling, det er omveltning. For de fleste på havet er det heller ikke realistisk på kort sikt. En fisker med en gammel sjark og normal økonomi kommer ikke til å skifte til batteripakke når tilbakebetalingstiden gjennom bespart drivstoff overstiger utstyrets levetid. Enova støtter nå bare nullutslippsløsninger og ikke lengre forbruksreduserende tiltak, så de eksisterende fartøyene hvorav en stor andel er små, blir overlatt til seg selv.

Det finnes løsninger som virker i dag og som ikke krever en eneste kilowatt fra land for å gi gevinst. Hybridisering av eksisterende dieselmotor og drivlinje er ett eksempel. En dieselmotor har best virkningsgrad nærmere full last, og ved å belaste den simultant med propell og generator og styre fordelingen via pitch-propell, henter man ut energi som ellers går tapt og lagrer den i batteri. Ingen landstrøm, bare en dieselmotor som gjør jobben sin bedre. Med økte bevilgninger kan flere gjøre dette, og teknologien blir rimeligere og mer tilgjengelig. 

Jeg skal gjennomføre et slikt prosjekt i sommer for å dokumentere mulig resultat. Men kostnaden er høy, og selv om jeg har et tilskudd fra enova stående fra da de ga tilskudd til slike prosjekter ser jeg at selv med den halvdelen jeg selv skal bære vil være tøff. Uten tilskuddet ville et slikt prosjekt i dag ikke vært økonomisk bærekraftig. Prosjektet vil dokumentere resultater og på den måten kanskje få myndigheter til å styre over på mulige ordninger som vil virke. Økt interesse vil gi økt utvikling og lavere priser, men uten at myndighetene bidrar tilstrekkelig blir vi stående på stedet hvil med flere tusen fartøy.

Den mest lavthengende frukten er likevel trimflaps eller bare flaps som vi fiskere kaller det. Dette gir en forlengelse av vannstrømmen rundt båten uten å øke fartøyets kapasitet eller gi oppdrift. På mitt fartøy Helena har jeg logget data over flere år og kan dokumentere 47% reduksjon i drivstofforbruk ved samme hastighet, med en investering på 100.000 kroner og tilbakebetalingstid under ett år. 

For mindre båter er investeringen lavere. Fra andre fartøy ser vi fartsøkninger på 0,5 til 1 knop på samme forbruk, for Helena var økningen 1,1 knop, og et forsiktig anslag tilsier 20 til 40% drivstoffbesparelse for en typisk sjark.

Dette er ikke ny teknologi. Flaps har vært i bruk i lang tid, men er i praksis ulovlig når Sjøfartsdirektoratets oppmålingsforskrift møter fiskerireguleringens grenser for fartøylengde på forskjellige områder. Prinsippene for hvordan fartøy skal måles ble til i en tid da ingen brydde seg om drivstofforbruk (nordisk båtstandard 1990) og er videreført i en forskriftsendring i 2022. Den krever at hydrodynamiske påbygg regnes inn i registrert lengde uavhengig av om de gir mer kapasitet, mer oppdrift eller bare gjør båten grønnere. 

De enkelte grensene i fiskerireguleringer er viktige, og skal ikke utfordres, men Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger fra 1. juli 2015 må tilpasses det grønne skiftet. Forskriften er særnorsk og kan endres om politikerne vil. Superenkel forskning viser at dette helt klart vil gjøre en forskjell. En lang rekke fiskere ligger i kø og ønsker seg en slik løsning for å spare drivstoff, noen har tatt sjansen og gjort det selv om risikoen er høy. Dette er investeringer som betaler seg raskt og som fiskerne gjør også når marginene presses. Det vil gi mer arbeid til verft og verkstedindustrien langs kysten i vanskelige tider. Vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon uten at båtene blir større.

Grønn omstilling handler om å kutte utslipp, ikke om hvilken teknologi man bruker. Når regelverket hindrer løsninger som er billige, dokumenterte og tilgjengelige nå, og virkemiddelapparatet ikke ser lenger enn til nullutslipp, er det verdt å spørre hvem omstillingen egentlig er til for. Det er i hvert fall ikke klimaet. Skal vi få til reelle utslippskutt i den eksisterende flåten, må politikerne være villige til å se lengre enn strømkabelen.