Nedgang for sjømateksporten fortsetter
Lavere volum og styrket krone ga verdinedgang for sjømateksporten i mai. Dette er den fjerde måneden i år med verdinedgang for sjømateksporten. Så langt i år er det kun i mars at det har vært verdivekst sammenlignet med tilsvarende måned i fjor.
Publisert
Sist oppdatert
Norge eksporterte sjømat for 13,4 milliarder kroner. Det er en nedgang på 146 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med tilsvarende måned i fjor, viser Sjømatrådets eksportoversikt for mai.
- Et urolig geopolitisk bakteppe, handelshindringer og mindre tilgjengelig råstoff fortsetter å prege sjømateksporten. Så langt har 2026 vært langt mer krevende enn fjoråret for norsk sjømat. Til tross for økte prisene på laks, torsk og makrell i mai, ble også dette en måned uten verdivekst, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
- Lavere volum av torsk, makrell og laksefilet trakk ned eksportverdien i mai. I tillegg var den norske kronen betydelig sterkere mot dollar og euro i forrige måned enn på samme tid i fjor. Det gjør at eksportprisene blir lavere målt i norske kroner, forklarer Chramer.
Fortsatt krevende vareflyt i Midtøsten
Krigen i Midtøsten satte også i mai sitt preg på vareflyten for laks og ørret.
- Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til logistikk og redusert turisme i denne regionen. I mai hadde norsk laks en volumnedgang på over 20 prosent til alle store markeder i Midtøsten, sier Christian Chramer.
Milliardnedgang til USA
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 70,3 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. USA er det markedet som har falt mest i årets fem første måneder. Nedgangen i eksportverdien er på totalt 2,4 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
- Mai-eksporten til USA følger samme trend, med et verdifall på 363 millioner kroner. Det skyldes i stor grad en nedgang for fersk og fryst laksefilet, som er store og viktige produkter fra Norge til USA, sier Christian Chramer.
Polen og Kina vokser mest
Også i mai var Polen og Kina våre største vekstmarkeder, med en økning i eksportverdien på henholdsvis 377 og 315 millioner kroner.
- Mens veksten til Polen først og fremst er drevet av fersk hel laks, er det stor etterspørsel etter sjømat til rått konsum i Kina. Det er spesielt laks og reker som vokser, forklarer Chramer.
De tre største vekstmarkedene i mai målt i verdi (endringer fra mai 2025 i parentes) er Polen som nummer en, Kina som nummer 2 og Sverige som nummer 3.
Lave landingsvolumer for torsk
Sjømateksporten har i år vært preget av betydelig lavere volum for en rekke av våre største arter, noe som skyldes kvotereduksjoner. I årets fem første måneder har eksportvolumet falt kraftig for arter som torsk (-29%), makrell (-55%), sei (-30%), reker (-34%) og kongekrabbe (-54%).
- Denne utviklingen så vi også for flere av våre største villfangete arter i mai. Landingsvolumet for torsk var blant annet det laveste som er registrert i en mai måned i dette årtusenet, sier Christian Chramer.
