Kronikk
Spekulativt eller velbegrunnet?
Oslofjordplanen handler om mer enn bare torsk, svare NIVA-forskere i denne kronikken.
Seniorforskere i Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Regjeringens fiskeritiltak i Oslofjorden bygger på feil diagnose og forordner derfor mislykket medisin, skrev Bjordal, Hoel, Moksness og Sundby, tidligere ansatte på Havforskningsinstituttet (HI), i en kronikk i Kystmagasinet. Det kan vanskelig leses som annet enn en skarp kritikk mot tiltakene. Likevel føler de seg misforstått da vi helt kort gjenga deres syn som at de mente at klimaendringer gjør at det ikke er nødvendig å gripe til tiltak overfor fiskeriene. Nå presiserer de at det ville være oppsiktsvekkende om de mener at torsk ikke skal reguleres.
Videre presiserer de at det å innføre nullfiskeområder for torsk i Oslofjorden for å gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn, slik som foreslått i planen, ikke vil ha noen effekt slik som tilstanden for klimavirkningene på torsk er i dag
Nå er ikke vi opptatt av torsk alene. Oslofjordplanen vil restaurere et helt økosystem, ikke få tilbake én enkelt art, uansett hvor viktig den er. Det mener vi også bør være rammen for en debatt om fiskeritiltakene i Oslofjorden. Da er det litt merkelig når de fire fortsetter å argumentere med torsk, slik kronikken deres gjorde.
Fisk og klima
I et økologisk perspektiv burde man i det minste snakke om fisk og deres ulike funksjoner i økosystemet. Torsk er en viktig toppredator (rovfisk), men bare én av artene som har gått tilbake. Kveite, steinbit, lyr, hvitting og sei er eksempler på andre.
Fisk har ulik følsomhet for et varmere hav. Når tre soner snart blir stengt for alt fiske, ikke bare av torsk, får mange fisk sjansen til å bygge seg opp. Blant dem vil det være arter, individer og gener som er mer varmetolerante. HI har gjort et eksperiment som tyder på at torsk kan tilpasse seg varmere hav med genetiske mekanismer. Fisk kan også tilpasse adferd, bl.a. oppsøke kjøligere vann om sommeren. Vi kan dessuten påvirke bestandene med fiskeritiltak, ved å kutte næringssalter og ta bedre vare på leveområdene, slik Oslofjordplanen har satt i gang.
Man bør derfor være varsom med å påstå at «løpet er kjørt» for fisk som gruppe. På lengre sikt kan imidlertid nye toppredatorer komme til å dominere og forhåpentligvis ivareta tilsvarende funksjoner som kaldtvannsartene.
Når tre soner snart blir stengt for alt fiske, ikke bare av torsk, får mange fisk sjansen til å bygge seg opp.
Rovfisk sin funksjon
Vi trenger rovfiskene på toppen av næringsnettet, bl.a. fordi de bidrar til å kontrollere arter lenger nedover i systemet slik at uønskede trådalger («lurv») kan beites ned, skrev vi. Denne funksjonen til rovfisk kaller de fire «mildt sagt spekulativ», og argumenterer igjen med bare torsk.
Arbeid som HI og NIVA har publisert sammen, viser imidlertid at vi har fått færre fiskespisende toppredatorer og mer fisk som lever av lurvespisere som snegl og tanglopper, blant annet ulker og ulike leppefisk («mesopredatorer»).
Sammenhengen mellom tap av toppredatorer, økningen av mindre fisk («mesopredator release») og oppblomstring av lurv, er dokumentert gjennom grundige studier publisert internasjonalt. Basert på det, skrev Fiskeridirektoratet i en tilrådning i fjor at «overfiske av toppredatorer kan ha kaskadeeffekter nedover til lavere trofisk nivå i økosystemene. (…) Oslofjorden er ekstra sårbar for slike effekter på grunn av de høye tilførslene av næringssalter.» Det er således samvirkende effekter mellom fiskerier og overgjødsling som bidrar til oppblomstring av lurv.
Vi velger å kalle toppredatorenes effekt på lurv for en velbegrunnet teori. Den står støtt nok til å være en del av begrunnelsen for tiltak som skal få tilbake en struktur med solide bestander av arter på toppen av næringsnettet, slik at deres funksjoner i økosystemet kan opprettholdes.
Følgeforskning
Nå kan det innvendes at dette ikke er studert spesifikt i Oslofjorden. Det er ett av mange eksempler på hva som bør undersøkes nærmere, når Stortingets vedtak om å følge Oslofjordplanen med forskning skal konkretiseres. Det gjennomføres et storskala forvaltningseksperiment nå, med mange tiltak overfor forurensning og fiskerier. Forskning bør kobles tett på før fiskeforbudet trer i kraft slik at vi kan lære av resultatene og justere kursen hvis det viser seg at tiltakene ikke virker slik vi trodde.
