Kronikk
– Mildt sagt spekulativt
Debatten om tiltakene i Oslofjorden fortsetter, tidligere havforskere mener forskere fra NIVA tillegger de meninger de ikke har.
Mandag 29. september 2025 har Gunnar Sander og Trine Bekkby, begge NIVA, et debattinnlegg i Klassekampen hvor de imøtegår vår kronikk mandag 15. september 2025 i samme avis. Der tok vi for oss restaureringsplanen for Oslofjorden som Regjeringen lanserte 29. juli i år. Vårt hovedanliggende var at restaureringsplanen ikke vurderer virkningene av klimaendringene som har pågått siden 1980-tallet.
Tilsvaret fra Sander og Bekkby er uklart, siden de blander sitater fra vår kronikk med egne meninger uten at det er mulig for leseren å skille hva vi har skrevet og hva de har lagt til for egen regning. Derfor blir det også feilaktig, fordi forfatterne tillegger oss meninger som ikke kan leses ut fra vår kronikk.
Sander og Bekkby påstår at vi mener at «[det] ikke er nødvendig å gripe til tiltak overfor fiskeriene» når det gjelder forvaltningen av torsk. Det kan ikke leses ut fra vår tekst. Det ville være oppsiktsvekkende om vi, alle med bakgrunn fra Havforskningsinstituttet – som har ansvaret for forvaltningsrådgivningen for norske fiskebestander – skulle ha et slikt standpunkt.
Det vi derimot skriver er at å innføre nullfiskeområder for torsk i Oslofjorden for å gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn, slik som foreslått i planen, ikke vil ha noen effekt slik som tilstanden for klimavirkningene på torsk er i dag. I tillegg er nullfiskeområder en tvilsom forvaltningsstrategi for bestandskomponenter av torsk hvor en ikke har pålitelige forskningsbaserte bestandsberegninger. Da blir registrerte kommersielle fangstdata den eneste muligheten vi har for å overvåke det som er igjen av bestanden.
Videre tegner Sander og Bekkby opp en næringskjede-sammenheng i Oslofjordens marine økosystem som kan gi inntrykk av en etablert sannhet, men som i beste fall er en forenklet arbeidshypotese:
1. Lav torskebestand (som kan beite på leppefisk) skulle føre til for mye leppefisk.
2. Stor bestand av leppefisk beiter ned sneglebestanden.
3. Liten sneglebestand -som kan beite på lurv- skal da ifølge Sander og Bekkby føre til ukontrollert oppblomstring av lurv.
I marine økosystemer er det eksempler på at forplantning av beitepress forgår både oppover og nedover i næringsnettet. Men slike prosesser blir økende kompliserte å holde rede på desto flere ledd som beitepresset gjennomgår, fordi et stadig økende antall organismer kommer inn i bildet på de ulike nivåene i det marine næringsnettet. Å påstå at redusert torskebestand fører til økt forekomst av lurv er derfor mildt sagt spekulativt.
Dessuten, det er ikke entydig oppfatning blant alge-ekspertisen om at høye næringssaltkonsentrasjoner alene er årsaken til oppblomstring av alger som lurv. Eksperimentelle undersøkelser fra danske forskere har vist at lurv øker veksthastigheten ved dagens høyere overflatetemperaturer, mens de vanlige tang og tareartene viser dårligere veksthastigheter under slike høyere temperaturer. Det er derfor ikke bare fisk som blir påvirket av klimaendringene; hele økosystemet er under press fra menneskeskapte klimaendringer.
Å neglisjere virkningene av klimaendringene i restaureringsplanen for Oslofjorden er derfor fremdeles en stor og alvorlig svakhet ved planen.
