Doktorgradavhandling
Jakten på proteinet i tang og tare
Dette handler om jakten på nye, miljøvennlige metoder for å hente proteinet ut av tang og tare. Det vil si at vi ikke bruker kjemiske midler eller mye varme for å separere proteinet ut av råstoffet, slår doktorgradsinnehaver Ingrid Maribu fast.
Publisert
Sist oppdatert
På Nofima sine nettsider er noen av konklusjonene i Maribus avhandling publisert. Artikkelen innleder med noen fakta, som at ni tideler av tangen består av vann. I den siste tidelen, er det sju deler sukker og karbohydrater. Og tre deler protein.
Markroalgene tang og tare har en lang tradisjon som mat og får stadig mer oppmerksomhet som potensielle proteinkilder. Men den stive celleveggen i tang og tare gjør fordøyelse og utvinning av protein og andre verdifulle komponenter utfordrende.
– Man kan gå i fjæra og gnage på tang, men da blir det fiber og andre gode greier man får i seg. Og jod, som det fort kan bli for mye av. Man får tak i lite protein, slår forskeren tørt fast.
Doktorgradsarbeidet hennes hadde som mål å undersøke effektiviteten av nye, grønnere prosesseringsteknikker for å øke proteinutbyttet fra den røde markroalgen Palmaria palmata – i Norge mest kjent som søl. Metodene Ingrid Maribu tok i bruk var pulserende elektrisk felt (PEF), ultralyd og enzymer.
