Laber november for sild og makrell

Sjømatrådet sin siste oversikt over eksporten av sjømat fra Norge, viser at det ble eksportert 29 556 tonn sild til en verdi av 577 millioner kroner i november. Verdien falt med 190 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor mens volumet falt med 27 prosent. 

Tilsvarende tall for makrell var en totalt eksport i november på 21.655 tonn til en verdi av  1,1 milliarder kroner i november. Verdien gikk ned med 144 millioner (minus 11 %) mens volumet gikk ned med hele 51 prosent.

Polen, Danmark og Egypt var de største markedene for sild i november, mens Sør-Korea, Vietnam og Kina var de største markedene for makrell. Når det gjelder sild startet høstsesongen i fiske i midten av oktober, da det ble landet totalt 135 000 tonn. Det er nedgang på 25 000 tonn sammenlignet med høstsesongen i fjor. Det påvirket eksportvolumet for november, melder Norges Sjømatråd.

Mest fryst sild

- Siden det aller meste av silden som eksporteres er fryst, kan forskyvninger i fangst og når varene eksporteres gi store variasjoner på månedsbasis. Derfor er det viktig å se de lange linjene i eksporten, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Volumreduksjonen i høst er en kombinasjon av lavere eksport av fryst hel sild og at varer ligger på lager i Norge, bl.a. som følge av manglende lagerkapasitet i deler av Europa. Men det meldes om bra etterspørsel på filetprodukter, men svakere på fryst hel sild.

Klarer ikke å henge med på pris

Samtidig kommer det signaler om at aktører i flere markeder ikke klarer å henge med på prisene på makrell. De øker dermed innkjøpet av hel fryst sild for å holde produksjonshjulene i gang, forklarer Johnsen. Den markante prisveksten som har preget sildeeksporten i flere år, har nå stagnert.

Den sterke trenden med fallende volum og kraftig prisvekst for makrell fortsetter også i november. Eksportvolumene påvirkes av to faktorer: Tidlig oppfisket kvote og en stram tilførsel. Det har blant annet ført til at eksportprisen for makrell under 600 gram for første gang er over 50 kroner. Det er 81 prosent høyere enn i november i fjor, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Valutaen påvirker

I tillegg til høye priser har den norske kronen styrket seg mot viktige asiatiske valutaer.  Sammenlignet med november i fjor er den norske kronen 8 prosent sterkere enn japanske yen og 12 prosent sterkere enn koreanske won. I tillegg er den 8 prosent sterkere enn dollaren, som er en viktig valuta for handelen med mange asiatiske markeder. 

- Det blir svært spennende å se hvordan konsumentene reagerer på prisene når høstsesongens makrell kommer ut i markedene fra midten av desember og utover, sier Johnsen.

Av andre arter er det verdt å nevne kongekrabbe der verdien økte  med hele 52 prosent mens volumet falt med en prosent. USA, Canada og Italia var de største markedene for kongekrabbe i november. Sesongen for kongekrabbe går nå mot slutten. 

Mindre volumer tilgjengelig

- Det er kun mindre volumer tilgjengelig på kvoten, så det forventes en hard kamp om råstoffet inn mot høytiden når konsumet av kongekrabbe tradisjonelt sett øker i mange markeder, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Vridningen mot mer fryst produksjon fortsetter i årets nest siste måned. Fryst kongekrabbe dominerte eksporten med 54 tonn, til en gjennomsnittspris på 999 kroner per kilo.  Det er 70 prosent høyere enn i november i fjor og er samtidig den høyeste eksportprisen som er registrert for fryst kongekrabbe noensinne. 

Svært lav eksport av snøkrabbe

Norge eksporterte 5 tonn snøkrabbe til en verdi av 1 million kroner i november. Verdien var uendret fra samme måned i fjor mens volumet falt med 53 prosen. Storbritannia, Belgia og Japan var de største markedene for snøkrabbe i november

– Mens man venter på at de første landingene kommer inn i desember, etter at fisket startet igjen etter fredningsperioden, er det kun begrensede volumer som eksporteres, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Fall for rekeeksporten

Norge eksporterte 1 109 tonn reker til en verdi av 93 millioner kroner i november. Verdien falt med 50 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, mens olumet falt med 56 prosent. Kina, Sverige og Danmark var de største markedene for reker i november. Svakere landinger i rekefisket i Barentshavet gir nå tydelig utslag i eksporten for november.

- Etterspørselen i flere markeder er god, men begrenset tilgang på råstoff presser prisene opp og gir tydelig endringer i eksporten, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Nedgang til Kina

Fryste, pillede reker går tilbake med 42 prosent i volum sammenliknet med november i fjor, mens prisene øker med 10 prosent. Eksporten til Sverige og Finland økte, men eksporten til Storbritannia falt med 65 prosent, eller 220 tonn. Fryste, kokte skallreker har den største nedgangen målt i volum, ned 63 prosent, mens prisene stiger med 37 prosent. 

- Nedgangen er først og fremst størst til Kina, som går tilbake med 291 tonn. Snittprisen til Kina er likevel fortsatt høy, med 53 kr/kg. Markedet etterspør nå mer enn man klarer å levere, forklarer Josefine Voraa.

Ny trend gir høye priser

Fryste rå reker falt med hele 79 prosent i volum i november, men eksportverdien gikk bare tilbake med 22 prosent fordi snittprisen øker med 280 prosent, til 83 kroner per kilo. 

- Dette skyldes at eksporten tidligere har gått til pilleindustrien i andre land, mens vi nå ser en tydelig trend: Eksporten til Kina øker måned for måned – og til høye priser. Dette er ikke samme produkt som tradisjonell industriproduksjon. Rekene går inn i Kina, pilles der og spises rått.