Samarbeid mot fiskerikriminalitet

Det er Dr. Ivar Fahsing – ekspert på menneskerettigheter og etterforskning, Karianne Moen – seksjonssjef kriminalitetsforebygging i Fiskeridirektoratet, Ståle Luther – pensjonert seksjonsleder FEFE, Troms politidistrikt, ogTorstein Pettersen – avsnittsleder organisert kriminalitet, Finnmark politidistrikt som har forfattet denne artikkelen på Fiskeridirektoratets nettside med tittelen Samarbeid mot fiskerikriminalitet.

Tverretatlig samarbeid

De skriver videre at rettsikkerhet ikke står av seg selv. Den må bygges hver dag, gjennom arbeid som holder høy kvalitet og tåler kritiske blikk. I fiskerikriminalitetssaker stilles det særlig høye krav. Det skyldes ikke bare at sakene er kompliserte, men at konsekvensene er store. Feile vurderinger kan ramme næringsaktører og hele kystsamfunn. Derfor må etterforskningen være presis, grundig og faglig godt forankret.

- Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data er alvorlig. Det er praksiser som direkte truer forvaltningen av fiskebestandene og dermed grunnlaget for hele kystøkonomien. Når fangstdata ikke stemmer, svekkes beslutningsgrunnlaget som skal sikre bærekraft og når enkelte aktører tilegner seg urettmessige gevinster, undergraver det de som forsøker å følge regelverket, mener de fire spesialistene på fiskerikriminalitet.

Mangler detaljkunnskaper

De slår videre fast at når systematiske lovbrudd kobles med selskapsstrukturer, kapitalflyt og avanserte metoder for å skjule spor, beveger vi oss fra enkel kriminalitet til komplekse kriminalitetsøkosystemer. Ingen etat kan møte dette bildet alene. Politiet har etterforskningsmetodikken, men kan ikke ha detaljkunnskap om fangstsystemer, teknologi, kvoteregimer, fiskeriregelverk og data-tilfang.

Videre slås det fast at Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Tolletaten, Kystvakten og andre fagmiljøer besitter spisskompetanse og data som er uunnværlige for å forstå hvordan lovbruddene faktisk gjennomføres, skjules og organiseres. Og det er når disse perspektivene møtes i etterforskningen, at det skjer tre viktige ting:

Bevisgrunnlaget styrkes

Bevisvurderingen blir styrket, og man går i færre bekreftelsesfeller. Tverrfaglige team utvikler et bredere hypotesesett og får bedre presisjon i vurderingen av om noe faktisk er straffbart. Politiets forståelse utfordres faglig, og risikoen for snevre spor eller tidlige konklusjoner reduseres. Etterforskningen blir mer effektiv og treffsikker.

Fagpersoner fra ulike etater identifiserer spor tidligere, ser mønstre som isolerte miljøer ikke ville oppdaget, og gir politiet mulighet til å prioritere de riktige grepene til rett tid. Dette gir raskere og mer kvalitetssikret oppklaring. Styringen blir bedre, og rettssikkerheten blir bedre. Strategiske styringsgrupper, der flere etater deltar, sikrer at ressursbruk, avgrensning og fremdrift håndteres tidlig, går det frem av artikkelen.

Tettere samarbeid viktig

De fire forfatterne av denne saken om fiskerikriminalitet mener også at ved tettere samarbeid mellom ulike etater gjør at kompleks uenighet løses raskere, og etterforskningen får større faglig og metodisk tyngde. Etatene møtes for å avklare ressursbruk, fremdrift og avgrensning av sakene. Det gir raskere beslutninger, bedre prioriteringer og mindre risiko for at uenigheter skaper stillstand. Dette er ikke detaljstyring av politiet, men profesjonell samhandling om saker som krever mye av alle involverte. 

- I sum løfter dette kvaliteten på etterforskningen og gir større grad av rettssikkerhet. Både for samfunnet, for næringen og for de individene som blir undersøkt. Fiskerikriminalitet handler ikke bare om feilrapporterte tall. I sin mest alvorlige form er det en maktstrategisk, organisert kriminalitet som tærer på både naturressurser og politisk legitimitet. Når politiet, fagdirektorater og kontrollmyndigheter samarbeider tett, bygger vi en rettsstat som er: mer kompetent, mer effektiv, mer motstandsdyktig mot maktmisbruk,og bedre i stand til å beskytte de som følger loven. Den kampen vinnes ikke av én etat alene. Den vinnes av fellesskapet, er konklusjonen fra de fire som har forfattet artikkelen på Fiskeridirektoratets nettside.