Mye liv, men mest småfisk
Tiltakene i Oslofjorden trer i kraft i januar. Nå samler havforskerne ekstra før-data for å kunne følge effektene.
– Det er stort mangfold og mye liv i Oslofjorden, sier havforsker Alf Ring Kleiven i en sak hos Havforskningsinstituttet.
– Men det er mye smått.
De siste ukene har havforskerne vært på feltarbeid i Oslofjorden. Der har de senket ned såkalte stereo-BRUV-er til fjordbunnen. Dette er videoriggere:
– Disse riggene er som digitale teiner, som er agnet for å lokke til seg dyr. Men i stedet for å fange dyrene, filmer vi dem, sier Kleiven.
Ett feltarbeidsteam har fokusert på grunt vann – fra 5 til 40 meters dyp – på utvalgte stasjoner; et annet har vært på dypet.
Havforskerne samler data om hvordan tilstanden i ulike deler av Oslofjorden er i dag:
– Dette legger grunnlaget for at vi kan følge med på hvordan økosystemet endrer seg etter at forvaltningstiltakene blir innført.
Samler «før»-data
1. januar 2026 trer en rekke fiskeritiltak i kraft i Oslofjorden – blant annet tre nullfiskeområder i indre deler av fjorden og ved nasjonalparkene i ytre fjord på Færder og Ytre Hvaler.
Ifølge regjeringen er målet med tiltakene å styrke fiskebestandene og gi økosystemet i fjorden rom til å hente seg inn igjen.
For å kunne måle effekten av tiltakene og kartlegge mulighetene for langtidsovervåking, samler havforskerne nå en mengde data – fra sedimentprøver til muskelbiopsier fra fisk.
De bruker hele spekteret av verktøy, fra undervannsdroner til akustisk telemetri og strandnottrekk.
Ingen topp-predatorer
Forskerne har nylig satt ut videoriggere som «spionerer» på livet på bunnen. BRUV-ene har samlet inn 300 timer film – både fra alle de tre nullfiskeområdene og kontrollområder.
– Riggene filmer i stereo med to kameraer, noe som også gjør at vi kan måle størrelse på dyrene, forklarer Kleiven.
Bildet forskerne har sett konturene av så langt, stemmer med det forskningen ellers viser: Det er mye småfisk.
– Vi har ikke sett noe til de større rovfiskene, topp-predatorene, i de grunnere områdene, sier havforskeren, og fortsetter:
– På dypet var det noen pigghå, skater og større sei.
Tidligere forskning har vist at kysttorsken sliter – bestanden har blitt mindre, og torsken har til og med «krympet».
De hundrevis av timene med film er ennå ikke analysert, men så langt har forskerne ikke sett torsk over 20 til 25 centimeter i opptakene.
– Hvitting er torskefisken vi har sett mest av. De kan se ut til å trives i litt mørkere vann, som i de mer grumsete delene av Tønsbergfjorden og ved Breiangen utenfor Drøbak, sier Kleiven.
Fantastisk variert
Samtidig huser Oslofjorden en fascinerende variasjon av habitat, naturtyper og arter.
– Det er en spennende og mangfoldig fjord – fra frisk tareskog i ytre områder til de vulkanske øyene som ligger som en kjede innover Oslofjorden, med sitt eget bunnhabitat, sier Kleiven og fortsetter:
– Lenger inn i fjorden kommer vi til et sjøpung-samfunn som ser ut til å ha hatt et veldig godt år.
