Stort fokus på rekefisket i Oslofjorden

Målet er å få en mer presis oversikt over trålfelt, redskapsutviklingen, identifisere kunnskapshull og vurdere de økonomiske konsekvensene av nye nullfiskeområder.

Konsekvenser for fiskere

 Fra 1. januar er det innført tre nullfiskeområder i Oslofjorden som en del av tiltakene for å bedre miljøtilstanden i fjorden. Områdene skal etter planen være stengt for all fiskeriaktivitet i 10 år. Det har konsekvenser for fiskere, landmottak og tilknyttede næringer.

Historisk er Oslofjorden et viktig område for fiskerinæringen i sør, og reketråling har stått for størstedelen av fangsten levert til mottakene rundt Oslofjorden. Mange fiskere har hatt en stor del av sin aktivitet i de stengte områdene, og tiltaket kan innebære betydelige konsekvenser for flere av dem. Samtidig har flere aktører tatt til orde for at kartdataene som er lagt til grunn for nullfiskeområdene ikke gir et godt nok bilde av den faktiske fiskeriaktiviteten.

- Det er behov for et oppdatert, helhetlig kunnskapsgrunnlag om reketrålfisket i lys av de nye reguleringene, fastslår Tale Skrove, som er seniorrådgiver i SALT.

Økonomiske konsekvenser

Nå skal et nytt prosjekt utrede nærmere de økonomiske konsekvensene for yrkesfiskerne av å innføre nullfiskeområder i Oslofjorden i 10 år. Projektet skal også sammenstille og analysere kunnskap om rekefisket over tid for å utvikle mer presise kart over trålaktiviteten. I tillegg skal viktige kunnskapshull som bør prioriteres i videre forskning og forvaltning identifiseres.

Prosjektet er finansiert av FHF – Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og det er SALT, Havforskningsinstituttet og Menon Economics som sammen har fått oppdraget. Datainnsamlingen vil skje i nært samarbeid med fiskeriaktørene, og prosjektgruppa er allerede i gang med å intervjue berørte fiskere.

- Målet er at prosjektet skal gi yrkesfiskerne og næringen et bedre kunnskapsgrunnlag for å synliggjøre rekefiskets rolle og betydning i Oslofjorden, sier Tale Skrove, som leder arbeidet.

Skal gi bedre beslutningsgrunnlag

- Et godt faktagrunnlag er viktig for å kunne forvalte ressursene på en god måte, men også for å sikre rettferdig behandling av de fiskerne som blir direkte berørt. FHF har forventninger om at prosjektet skal bidra med oppdatert kunnskap om rekefisket, slik at både næring og myndigheter kan fatte beslutninger for framtiden basert på et solid datagrunnlag, sier fagsjef for fiskeri, sameksistens og rammebetingelser i FHF, Rita Naustvik.

Også Havforskningsinstituttet peker på betydningen av kunnskap for å kunne gjøre gode vurderinger om forvaltning.

- Vår oppgave i prosjektet er å sammenstille eksisterende kunnskap om utviklingen av fiskeriet og gi en teknisk og operasjonell beskrivelse av trålredskapet. Informasjonen er viktig for kunnskapsbaserte vurderinger om effektene av reketråling på bunnen og økosystemene i Oslofjorden, og helt nødvendig for diskusjoner om påvirkningene, forteller forsker Maria Tenningen.

Menon Economics er ansvarlig for de økonomiske analysene i prosjektet, mens Havforskningsinstituttet og SALT har ansvar for henholdsvis kartlegging av fiskeriaktivitet og arealbruk. Prosjektet skal i tillegg peke på områder der det er behov for mer kunnskap, og også vurdere mulige økonomiske avbøtende tiltak.

SALT leder prosjektet som skal presentere sine funn innen utgangen av januar neste år.