På haifiske langs norskekysten –så bryter helvete løs
– Vi merker fort om det er hai som har bitt på. Lenge før vi ser den. Først blir det tungt og stille på lina. Som om man har satt seg skikkelig fast i bunnen. Og så bryter helvete løs.
Det er Havforskningsinstituttet som skildrer årets håbrannfangst på sine nettsider. Den skal ikke fiskes opp, men merkes og settes ut igjen. Etter mange måneder med forberedelser, er de endelig ute på havet utenfor Vesterålen. Nydelige værforhold og ferske tips om håbrann i området skaper forventninger.
– Plutselig brytes idyllen
Sammen med havforskerne står inspektør i Fiskeridirektoratets sjøtjeneste, Harald Knotten. Han holder i en kraftig fiskestang, og sveiver sakte inn snøret fra 40 meters dyp. Plutselig brytes den sommerlige idyllen med kraftige rykk i stanga. Kan det være hai på kroken?
«Så bryter helvete løs»
Tidlig i august starter årets håbrann-tokt, med dårlige værforhold. De første dagene om bord på sjøtjenestens båt «Rind» tilbringes trygt i havn. Mens vinden blåser, forbereder forskerne seg på det som skal komme. Og snart kan haisommeren fortsette.
Knotten er ingen lettvekter. Han vet å sette sjøbein. Likevel rykkes han nesten ut av likevekt når lina nok en gang spennes til fra dypet.
– Vi merker fort om det er hai som har bitt på. Lenge før vi ser den. Først blir det tungt og stille på lina. Som om man har satt seg skikkelig fast i bunnen. Og så bryter helvete løs, for å si det sånn, sier Ferter.
Det er sterke krefter i sving når en 2,5 meter lang hai på godt over 100 kilo er på kroken. Haien skal først manøvreres opp til overflaten, og så helt inntil båten. Der må den ligge trygt i ro, mens satellitt- og sporingsmerker festes til håbrannens ryggfinne.
Ikke rom for feil
Haitemaet har en spesiell teknikk for å få haien opp fra bunnen og inntil båten, slik at de er i god posisjon til å gjennomføre merkingen på en skånsom og effektiv måte.
– Det er mye som må passes på for å gjennomføre en merking som er trygg, både for haien og oss om bord. Sikkerheten er i høysetet når vi jobber, og det er ikke rom for å gjøre feil. Vi er avhengige av plettfritt samarbeid, god kommunikasjon og erfarne folk i teamet, forteller Ferter.
Mens Knotten sveiver inn en motstridig håbrann, gjør Ferter seg klar for merkingen. Alt av utstyr må forberedes og må ligge klart innen rekkevidde. Det er viktig at selve merkingen tar kortest mulig tid.
– Fra vi har håbrann på kroken til vi er klar for å merke, går det gjerne en halvtimes tid. Når haien kommer til overflaten, går fortsatt båten, og vi passer på at det er god avstand til haien i starten. Når vi får den nærmere, slås propellen av, slik at vi ikke risikerer at haien skades av bladene, forklarer Ferter.
Skånsom håndtering
For å holde haien i ro inntil båten mens merkingen pågår, legger Otte Bjelland et tau rundt halen og et rundt buken på haien. Det rundt buken legges bak brystfinnene, og foran ryggfinnen, slik at festet er godt.
– Vi må ha to folk som holder haien godt fast, mens merkingen gjennomføres. Det er krevende arbeid, men vi har funnet formen på det. Sporingsmerket fester vi i ryggfinnen på haien gjennom brusken. Når sporingsmerket sitter godt, fester vi satellittmerket. Vi måler også lengden på haien, sier Ferter.
For å sikre at haien får nok vann inn gjennom gjellene mens den ligger inntil båten, går båten sidelengs. Da brukes innfelte sidepropeller framme og bak for å bevege båten, slik at det er trygt for haien.
Må holde hodet kaldt
Det er ikke bare haiens velferd som må ivaretas under merkingen. Haiteamet har fullt fokus på sikkerhet for de som jobber om bord.
– Vi bruker spesialhansker, og har både kniv og tang liggende om noen skulle bli fanget i fiskesnøret eller wire. Det viktigste av alt er å holde hodet kaldt og ha en klar oppgavefordeling når merkingen gjennomføres, forklarer Ferter.
God hjelp av folket
Haimerking er lagarbeid, og det er mange med på laget som har bidratt til at årets haisommer ble en stor suksess for forskerne.
Haitelefonen HI lanserte før sommeren har til tider gått varm, og tipsene fra folk som observerer brugde og håbrann er gull verdt for merketeamet.
– Publikums hjelp er helt uvurderlig for oss. Dere som har tipset oss gjennom sommeren, har bidratt til at vi har fått merket langt flere haier enn forventet. Vi gikk faktisk tom for brugdemerker til slutt.
– Vi har også med gode hjelpere når vi er ute på sjøen. Fiskeguidene fra Nordic Sea Angling i Lofoten har for andre år på rad ledet oss til riktig fiskeplass. De fisker på frivillig basis og fikk faktisk også en av de fire håbrannene vi merket på kroken, så de har gjort en kjempeinnsats for oss, sier Ferter.
