Kan redde liv i sjarkflåten

I en artikkel fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering foreslår forskere derfor konkrete tiltak for å redusere ulykkestallene i en av Norges farligste næringer.

På Finnmarkskysten har ekteparet Gun-Karoline og Tor Harry Breivik funnet sin egen løsning på et av fiskerinæringens største problemer: sikkerheten til sjøs. Selv om de eier hver sin sjark, har de valgt å fiske sammen – én båt av gangen.

– Vi er heldige som har hverandre. Da kan vi passe på hverandre, sier Gun-Karoline Breivik, som sammen med ektemannen fisker torsk og kongekrabbe langs kysten.

Alarmerende ulykkestall

Tall fra Redningsselskapet viser at 17 personer druknet i Finnmark mellom 2019 og 2023, og drukningsulykker fra yrkesfartøy er den vanligste ulykkesformen. På landsbasis omkom 149 norske yrkesfiskere i perioden 2000-2022, med 3815 registrerte personulykker, de fleste i trålerflåten.

Særlig alenefiskere i sjarkflåten har høy risiko. Så sent som i februar i år ble en fisker funnet omkommet i havet 11 kilometer fra egen sjark i Laksefjorden i Lebesby kommune – ikke langt fra der ekteparet Breivik fisker til daglig. Samme måned omkom en 70 år gammel fisker i stredet mellom Hitra og Frøya etter å ha falt over bord fra sjarken sin.

– Det er klart jeg bekymrer meg for at noe skal skje henne, innrømmer Tor Harry Breivik, som selv har opplevd nestenulykker, blant annet da foten nesten ble fanget i tauverk.

Forskning gir ny innsikt

Det FHF-finansierte prosjektet «Alvorlige ulykker i fiskeflåten – årsaker og tiltak» har analysert årsakene til de mest alvorlige ulykkene i næringen. SINTEF-forskerne har utviklet årsakskart som kan brukes både i opplæring og risikovurdering.

– Forskningen har gitt oss en dypere forståelse av risikofaktorene og de bakenforliggende årsakene til ulykkene, sier prosjektleder Ingunn Marie Holmen i SINTEF.

Hovedfunnene viser at fartøyforlis og fall over bord er de vanligste dødsårsakene blant yrkesfiskere, mens flesteparten av personulykkene registrert hos Sjøfartsdirektoratet har skjedd i trålerflåten.

Regelverket hindrer tryggere drift

Paradoksalt nok opplever Gun-Karoline og Tor Harry at regelverket står i veien for tryggere og mer effektiv drift.

– Vi skulle gjerne kunne fiske begge kvotene i én operasjon og merke om teinene til havs, men det må skje på kaia. Det koster oss verdifulle døgn i sesongen, forklarer Gun-Karoline Breivik.

Rita Naustvik, fagsjef i FHF, mener flere av tiltakene som SINTEF har kommet frem til bør løftes frem til fiskeri- og havministeren som forslag til enkle tiltak som kan få ned antall ulykker i sjarkflåten.

– Om vi bedre kan sikre at fiskere i sjarker kan fiske sammen, vil det øke sikkerheten. En utfordring er reguleringene som gjør det vanskelig å samarbeide effektivt, sier Naustvik.

Konkrete tiltak for å redde liv

SINTEF og FHF foreslår flere grep som kan redusere ulykkestallene:

Mer samfiske og redusert alenearbeid – slik som ekteparet Breivik praktiserer det, kan dette gi økt trygghet på havet.

Bedre personlig verneutstyr – personalarm og sporingsenhet som kan aktiveres ved fall over bord, samt flytedrakter.

Teknologiforbedringer – nødstopp på motor og sikrere dekkdesign.

Styrket opplæring – særlig for ungdom og nye fiskere.

Regelverksendringer – som gjør det enklere å fiske sammen og utnytte kvotene trygt.

Sikkerhet først

Ekteparet Breivik er tydelige på at sikkerheten alltid kommer først. De bruker personalarm, sporingsenhet, kniv i beredskap, flytedrakter og sklisikkert fottøy. Likevel ser de behov for at både næringen og myndighetene legger bedre til rette.

For Gun-Karoline og Tor Harry, som har barn der den yngste er 12 år, er det viktig at ingen av dem kommer til skade. Deres erfaringer viser at samfiske ikke bare handler om økonomi, men om å komme hjem trygt til familien hver dag.

Med de konkrete tiltakene som nå foreslås, kan kanskje flere fiskere få oppleve den tryggheten som samfiske gir – hvis regelverket legges til rette for det.