Bestilte nybygg til 50 millioner – fikk avslag på leiefartøy

I ganske klar tale sier Fiskeridirektoratet at rederiet Sjøliv AS fremstår fortsatt kjøp og salg av utskiftningsfartøyet «Sjølill» som en tilpasning til regelverket for å få benytte leiefartøy. Rederiet har ikke økonomisk behov for å bruke leiefartøy. De har bestilt et fartøy til nesten femti millioner kroner. Salget av utskiftingsfartøyet har bare tilført 300 000 kroner i kapital.

Kjøpte og solgte to fartøy

I november i fjor fikk Sjøliv AS tillatelse til erverv av fartøyet «Vikholmen» for fortsatt drift. Rederiet kjøpte fartøyet fra Røstad & Sønn AS. Fartøyet «Vikholmen» ble registrert i merkeregisteret på Sjøliv AS den 10.januar i år, og så slettet igjen 17. februar. Slettingen var i forbindelse med ervervstillatelse av fartøyet «Sjølill» til utskiftning av «Vikholmen». Rederiet benyttet ikke «Vilkholmen» i fiske.

Fiskeridirektoratet har opplyser at de ikke har informasjon om at rederiet har solgt «Vikholmen», og det foreligger da klage på avslag om bruk av leiefartøyet ble behandlet ingen søknader om ervervstillatelse på «Vikholmen».

24. januar fikk rederiet vedtak om ervervstillatelse for fartøyet «Sjølill» til utskiftning av «Vikholmen». Sjøliv AS fikk vedtak om generell utskiftning for «Sjølill» 23. februar med varighet til 23. februar 2025. Sjøliv AS har ikke ervervstillatelse for nybygg. Søknad om ervervstillatelse for nybygg bleifølge direktoratet sendt inn den 30. mars, men var per 28. februar ikke ferdig behandlet.

Kontrakt på båt til 50 millioner

I november i fjor signerte rederiet en kjøpekontrakt med Mundal Båt AS på nybygg, med levering innen 31. desember i år. Ifølge kontrakten er totalpris på nybygget 49 467 000,- kroner. Det er sendt inn dokumentasjon på at kr. 1 596 000,- er betalt til båtbygger den 28. november i fjor. Det fremgår ikke av dokumentasjon hva betalingen gjelder. Rederiet har også signert kontrakt på salg av utskiftningsfartøyet «Sjølill» 21. februar i år, hvor fartøyet blir solgt for kr. 300 000,-.

Fiskeridirektoratet mener derfor at det økonomiske fokuset i vårt vedtak er i tråd med leiefartøyinstruksen og forvaltningspraksis på område. Etter direktoratets oppfatning foreligger det ikke behov for leiefartøyordningen dersom rederiet har tilstrekkelig egenkapital til å finansiere nybygget.

Ikke behov for salgssummen

– Dersom det ikke er behov for salgssummen fra utskiftningsfartøyet som deler av egenkapitalen, kan rederiet etter vår vurdering opprettholde den daglige driften av fartøyet ved å fiske med utskiftningsfartøyet under byggeperioden.

Som det også fremgår av leiefartøyinstruksen kan det også være grunn til å avslå en søknad dersom utskiftingstillatelsen kommer til erstatning for et nyinnkjøpt fartøy som rederiet i liten grad har benyttet i fiske. Klager mener det er uriktig å legge vekt på om utskiftningsfartøyet er benyttet i fisket, og at det strider med tidligere uttalelser fra Fiskeridirektoratet, skriver direktoratet i oversendelse av klage til direktoratets klagesaksenhet.

Sjøliv AS skriver følgende i klagen: – Det anføres at alle vilkårene i deltakerforskriften § 53 tredje ledd og leiefartøyinstruksen er oppfylt. I klagen følgende punkter opp for å vise at vilkårene er oppfylte:

– Selskapet fikk innvilget generell utskiftningstillatelse den 23.02.2023

Ville kjøpe ny, men avlyste da direktoratet sa nei til leiefartøy.

– Det er inngått kjøpekontrakt på nybygg den 01.11.2022.

– Omsøkte leiefartøy har ikke fisket i henhold til annen leiefartøytillatelse de siste to årene

– Utskiftningsfartøyet er solgt og tatt ut av fiske

De øvrige vilkår i leiefartøyinstruksen er ivaretatt av rederiet, skriver rederiet som påpeker at det er liten sannsynlighet for at betalingen på 1 569 000,- kroner utført den ikke har sammenheng med kjøpekontrakten.

Finner det forunderlig

Rederiet finner det også forunderlig at Fiskeridirektoratet har lagt vekt på øvrige momenter enn de objektive vilkårene i deltakerforskriften § 53 tredje ledd og leiefartøyinstruksen. Herunder at Fiskeridirektoratet ikke har hatt fokus på om salg av utskiftningsfartøyet har vært en del av finansieringen av nybygget i tidligere saker. Videre anføres det at det er motstrid mellom det leiefartøyinstruksen sier og det Fiskeridirektoratet sier i sitt vedtak om avslag, når det gjelder hva som ligger bak kravet om salg av utskiftningsfartøyet og finansiering av nybygget.

Solgte 20-metring og bestilte nybygg til over 300 millioner

Mener de har fult vilkårene

Sjøliv AS mener at de har fulgt vilkårene i deltakerforskriften og leiefartøyinstruksen, og dermed måtte selge «Sjølill» for å få til en leiefartøyordning. De reagerer også på at Fiskeridirektoratet har lagt vekt på at utskiftningsfartøyet ikke er benyttet i fiske mens det i en kort tid var i rederiets eie.

– Det vises her til at man må være oppmerksom på tidshorisonten i saken, hvor alt har gått veldig hurtig, og skulle selskapet få på plass leiefartøyordning måtte dette skje raskt, forklarer rederiet.

Rederiet oppfatter også at Fiskeridirektoratet anklager Sjøliv AS for at de skal videreselge nybygget rett etter at det er levert. De presiserer at hensikten med fornyingen er å få en bedre og mer økonomisk drift av fartøyet, ikke å videreselge etter ferdigstillelse.

Har ikke ment å anklage

Fiskeridirektoratet opplyser i oversendelse av klaget at de ikke har ment å anklage Sjøliv AS for å planlegge videresalg av nybygget etter ferdigstillelse.

Fisket kvotene med leiefartøy – endte med solid overskudd

– Vi har ingen grunnlag for å mistenke planer om videresalg. I avslaget vises det til leiefartøyinstruksen, og de mulige avslagsgrunnlagene Fiskeridirektoratet skal være spesielt oppmerksomme på. I angjeldende sak er det arrangementet i forkant av søknaden som danner grunnlag for avslaget.

Skal praktiseres strengt

Det følger ifølge direktoratet av leiefartøyinstruksen, at leiefartøyordningen skal praktiseres strengt innenfor de fastsatte former, og at Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å benytte leiefartøy. Sjøliv AS har således ikke et rettskrav på få innvilget bruk av leiefartøy selv om de objektive vilkårene er oppfylte. Fiskeridirektoratet har etter en konkret vurdering kommet til at formålet bak ordningen ikke er ivaretatt og at søknaden bør avslås.

Sjøliv AS fikk registrert utskiftningsfartøyet i merkeregisteret den 17.02.2023, fem dager før rederiet solgte fartøyet igjen, og etter at kontrakt på nybygg og låneavtale var inngått. Fiskeridirektoratet vurderte derfor i sitt avslag at det var lite sannsynlig at Sjøliv AS var avhengig av salg av utskiftningsfartøyet for å finansiere nybygget.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet skal leiefartøyordningen til å være et bidrag til en naturlig fornying av fiskeflåten, sikre miljøeffektiv og klimavennlig flåte, samt å bidra til bedre arbeidsbetingelser for mannskap og mer effektive fangstmetoder. Dette gjennom å legge til rette for salg av gammelt fartøy på et for rederiet gunstig økonomisk tidspunkt, og dermed forenkle finansiering av nybygget. Ved å samtidig få tillatelse til bruk av leiefartøyordningen vil rederiet kunne opprettholde den daglige driften av fartøyet og fiske sine kvoter i påvente av levering av nybygget.

Rederiet hadde ikke behov for å selge

Fiskeridirektoratet mener derfor at det økonomiske fokuset i vårt vedtak er i tråd med leiefartøyinstruksen og forvaltningspraksis på område. Etter deres oppfatning foreligger det ikke behov for leiefartøyordningen dersom rederiet har tilstrekkelig egenkapital til å finansiere nybygget. Dersom det ikke er behov for salgssummen fra utskiftningsfartøyet som deler av egenkapitalen, kan rederiet etter direktoratets vurdering opprettholde den daglige driften av fartøyet ved å fiske med utskiftningsfartøyet under byggeperioden.

Når Fiskeridirektoratet legger vekt på at Sjøliv AS hverken har benyttet «Vikholmen» eller «Sjølill» i fisket er det hovedsakelig fordi arrangementene er foretatt kort tid før søknaden om leiefartøy, og fremstår som en tilpasning til regelverket for å få benytte leiefartøy, fastslår direktoratet.