Illustrrasjon av familie som spiser mddag. Nye studier har tatt Sjømatrådet med rundt kjøkkenbordet til vanlige familier i flere land,

Stor studie på folks sjømatvaner i mange land

For å komme tettere på forbrukerne har Sjømatrådet testet ut en ny type studie. I studien brukte deltakerne video, bilde og tekst for å dokumentere sine sjømatvaner.

Publisert Sist oppdatert

-Dette gir en helt annen innsikt enn tradisjonelle forbrukerundersøkelser, sier Lars Moksness som er forbrukeranalytiker i Norges Sjømatråd.

Å forstå hva folk legger vekt på, tenker på, liker, velger eller ikke velger og - hvorfor, er helt essensielt for å synes i et landskap som bugner av produkter og valg. Hvorfor skal en vietnamesisk husmor velge norsk laks og hvorfor velger en nybakt far fra Portugal å kjøpe klippfisk fremfor laksefileter? 

-Det er slike ting vi forsøker å finne ut av med mange av undersøkelsene vi gjennomfører, forteller Moksness.

Bedre innsikt gir grunnlag for bedre avgjørelser, mer presis kundeforståelse og mer treffsikker markedsføring for de som skal selge eller fremme produktet. Det være seg norske produsenter eller Sjømatrådet selv.

Polen i fokus

I september blir det kick-off for Sjømatrådets markedssatsing på laks i Polen. Derfor ble det østeuropeiske landet valgt ut som et av landene for denne nye typen forbrukerundersøkelser. Polen er Norges største eksportland, men det meste går til bearbeiding og sendes videre til andre land. Men nå har også polakkene begynt å få opp øynene for at laks er og sunt og godt, og konsumet er økende. 

Fikk tilgang til fryseren

Gjennom en uke dokumenterte i alt 30 deltakere fra fire polske byer (Warszawa, Gdańsk, Bydgoszcz og Wrocław) sine handle- og middagsopplevelser. 

-Vi fikk til og med se hva de hadde i fryseren og i kjøleskapet, og bli med hjem på kjøkkenet når de lagde mat, forteller Moksness.

Ipsos, som gjennomførte undersøkelsen, rekrutterte deltakerne med flere kriterier: De måtte spise fisk hjemme ca. 1–3 ganger i måneden, og ha kjøpt og spist atlantisk laks hjemme i løpet av siste halvåret.

Oppsummeringen for laks er at denne arten allerede godt kjent av forbrukerne, og er en naturlig del av mange polske middager. God smak, sunnhet og enkel tilberedning er de viktigste driverne for kjøp. Dessuten er laksen er godt synlig og lett tilgjengelig i polske dagligvarebutikker. Men forbrukerne etterlyser flere pakningsstørrelser, både små porsjonspakker for single eller par uten barn, og større familiepakker med bedre kilopris.

Ønsker tydeligere informasjon

Ferdigkrydret eller marinert laks, forhåndsstekt laks, oppskrifter på pakningen eller QR-koder med serveringsforslag trekkes frem som ønskede forbedringer. Mange forbrukere har høy bevissthet rundt kvalitet, ferskhet og opprinnelse. De ønsker tydeligere informasjon om hvor fisken kommer fra, hvordan den er produsert, sertifiseringer og holdbarhet.

Hovedinntrykket av laks er positivt, men det finnes en del skepsis til oppdrettslaks Pris er den klart største barrieren. Mange opplever den som dyr hverdagsmat. Flere sier at de ville ha spist mer laks dersom den var rimeligere eller oftere på tilbud.

Forskjeller fra land til land

Studiene viser forøvrig at det barrierene og driverne for økt laksekonsum varierer fra land til land. I Polen er for eksempel den største utfordringen pris: Folk vil spise mer laks, men prisen holder dem tilbake. I andre land er barrierebildet mer komplekst, skriver Sjømatrådet.

I Vietnam er pris viktig, men også tilgjengelighet (varierer fra by til by), utvalg og tillit til opprinnelse spiller en stor rolle. I Sør-Korea er det helse og sunnhet som er grunnkravet. Men det som til syvende og sist avgjør er enkelthet (ferdig renset fisk, ferdig porsjonert, lett å tilberede, uten lukt).

Studiene er til nå gjennomført i Vietnam, Sør-Korea, Italia, Portugal, Kina, Norge og Polen og dekker i utgangspunktet alle typer sjømat. 

-Men siden Polen er et nytt satsingsmarked der laks har størst potensial, er det Polen og laks vi har lagt mest vekt på i denne artikkelen, sier forbrukeranalytiker Lars Moksness, som nå håper at også norske sjømataktører «tar plass ved kjøkkenbordet» til flere fiskespisere, både i Polen og i andre land som kan være relevante for dem. 

Du kan lese mer om denne studien her