Forskerne har samlet opp førdata gjennom flere feltarbeid i Oslofjorden.

Kommer med disse anbefalingene for Oslofjorden

Forskerne anbefaler et tiårig program for å følge effekten av nullfiskeområdene i Oslofjorden. Årlig kostnadsramme er beregnet til mellom 10 og 15 millioner kroner.

Publisert

Fra 1. januar 2026 ble det innført tre nullfiskeområder i Oslofjorden. Nå foreligger anbefalingene for hvordan effekten av tiltakene bør følges opp gjennom forskning.

Havforskningsinstituttet (HI) har sammen med en rekke andre kunnskapsmiljøer samlet inn førdata og utarbeidet et forslag til følgeforskning. Målet er å kunne skille effektene av nullfisket fra andre endringer i fjorden, som klima, næringssalter og miljøgifter.

Forskerne anbefaler først og fremst det de kaller et BACI-design, der utviklingen inne i nullfiskeområdene sammenlignes med kontrollområder før og etter at tiltaket ble innført. På den måten kan forskerne undersøke om eventuelle forandringer faktisk kan knyttes til nullfisket.

Vil følge fisk, bunn og økosystem

HIs førdata-innsamling:

Innsamlingen av førdata er finansiert av Miljødirektoratet.

Førdata-innsamlingen er sett i gang for å kombineres med allerede eksisterende tidsserier i Oslofjorden. I datainnsamlingen blir ulike metoder brukt:

  • Stereo-videorigger (BRUVs)

  • Slepekamera

  • Sedimentgrabber

  • Sedimentprofilbilder

  • Akustisk telemetri

  • Autonome undervannsfarkoster (AUV)

  • Hydrofoner

  • Innsamling av muskelbiopsier

  • Avanserte ekkolodd

Oppfølgingen skal blant annet se på utviklingen i fiskesamfunn, bunnhabitater og økosystemet som helhet.

Forskerne vil følge indikatorer som tetthet, biomasse, størrelse og artsmangfold hos fisk og andre marine arter. Tidligere trålte områder skal undersøkes for å se hvordan bunnfauna, sedimenter og habitatstruktur utvikler seg når trålingen opphører.

HI skal også undersøkes om økt forekomst av toppredatorer kan føre til endringer lenger ned i næringskjeden. Her er forholdet mellom toppredatorer, mesopredatorer, beitere og lurv et sentralt tema.

Metodene som foreslås omfatter blant annet agnede undervannskamera, ruser og teiner, akustisk telemetri, genetiske analyser, miljø-DNA, sedimentprøver, slepekamera og kartlegging med autonome undervannsfarkoster.

Forskerne vil også undersøke om nullfiskeområdene påvirker områdene rundt. Et eksempel på dette er om fisk som får økt overlevelse og størrelse inne i nullfiskeområdene beveger seg ut i områder der det fortsatt fiskes.

To budsjettrammer

I rapporten er det skissert to alternativer for følgeforskningen, enten 10 eller 15 millioner kroner årlig over ti år.

Med 15 millioner kroner i året kan alle de foreslåtte forskningsspørsmålene følges opp, men også her må det prioriteres mellom enkelte habitater. Forskerne peker blant annet på ålegressamfunn som et område som bør prioriteres i arbeidet med blå skog, lurv og trofiske kaskader.

Hvis budsjettet blir på 10 millioner kroner, så vil det innebære lavere frekvens på flere undersøkelser. Blant annet foreslås BRUV-undersøkelser hvert tredje år, mens rusefiske og enkelte undersøkelser av sjøpattedyr og sjøfugl reduseres.

Forskerne skriver at begge budsjettnivåene vil kunne gi svar på de identifiserte indikatorene. Den høyeste rammen vil imidlertid gi flere datainnsamlinger og dermed mer presise estimater.

Ved en ramme under 10 millioner kroner anbefales det å prioritere bort enkelte indikatorer og aktiviteter fremfor å redusere innsatsen på alle områder.

Illustrasjonsfoto fra HI sitt brislingtokt i Oslofjorden, der de kartla forekomsten av fisk med avanserte ekkolodd.

Vil bruke eksisterende data

Følgeforskningen skal bygge videre på eksisterende tidsserier, men disse skal ikke finansieres gjennom det nye programmet. Blant tidsseriene som forutsettes videreført er strandnottokt, ØKOKYST, reketokt, brislingtokt og overvåking av plankton og vannmiljø.

Forskerne understreker samtidig betydningen av at datainnsamlingen standardiseres og videreføres over tid. Det skal gjøre det mulig å sammenligne utviklingen i nullfiskeområdene med kontrollområder gjennom hele perioden.

I rapporten anbefales det også å inkludere brukerne tettere i forskningen, blant annet gjennom samarbeid med yrkesfiskere og folkeforskning.

Sosioøkonomiske forhold ble foreslått i den første delen av arbeidet, men er ikke tatt med i det prioriterte forskningsprogrammet etter tilbakemeldinger fra Miljødirektoratet. HI understreker likevel at slik forskning vil kunne gi et mer helhetlig bilde av effektene av nullfiskeområdene.

Nullfiskeområdene er foreløpig vedtatt for ti år. Forskerne legger til grunn at mange av de biologiske effektene vil utvikle seg gradvis over flere år, og at langsiktige og standardiserte dataserier derfor blir avgjørende for å kunne dokumentere utviklingen.

Hele rapporten med HIs anbefalinger kan leses her.