SJØRØYE: Forskere er nå i gang med å kartlegge hvordan sjørøya reagerer på lakselus. (Fotograf: Per Gunnar Fjelldal / HI)

Forskere gransker hvordan sjørøye reagerer på lakselus

For første gang skal sjørøye radiomerkes for å fortelle hva som skjer når den blir angrepet av lakselus.

Publisert Sist oppdatert

– Sjørøya er lite studert, men ho er særlig sårbar for klimaendringer. Om ho blir infisert av lakselus i tillegg, kan arten bli råka av multistress og bestandsreduksjon, sier havforsker Thomas Bøhn.

Merket med akustiske merker

Han har vært på Ringvassøya utenfor Tromsø, hvor havforskerne er i gang med et felteksperiment som ikke er gjort før.

Forskerne har smittet voksen røye med lakselus, samtidig som de har merket fiskene med akustiske merker. De akustiske merkene sender signaler til lyttebøyer i sjøen og lar forskerne følge med hvor fisken beveger seg.

Kan forvente spredning

Målet er å undersøke hva som skjer med sjørøya når ho blir utsatt for lakselus. Dersom det blir mer lakseoppdrett i Nord-Norge, i åpne merder, kan man forvente økt problem fra spredning av lakselus.

– Om man skal studerer effekten av lakselus, er det viktig å gå ut fra laboratoriet og ut i felt for å få realistiske og gode forskningsdata, sier Bøhn.

Økt i takt med næringen

Lakselus er en parasitt som finnes naturlig i norske farvann, men forekomstene av den har økt i takt med oppdrettsnæringen. Sjørøya er eksponert for lakselus nå ho vandrer fra elva og ut i sjøen for å beite.

Tidligere studier har vist at førstegangsutvandrende sjørøye endrer adferd på grunn av lakselus. Jo mer lakselus på ei sjørøye, jo kortere opphold i sjøen. Da vokser fisken mindre.

Tåler mer enn liten fisk

Nå er det veteran-røya som det skal forskes på.

– Lakselus har andre helseeffekter på en liten fisk enn på en voksen sjørøye, sier forskeren.

En liten fisk tåler færre lus før den blir skadet enn en stor fisk. Samtidig har en voksen fisk gått gjennom kjønnsmodning, og kjønnsprodukt og regulering av dette kan potensielt påvirkes av lakselus.

– De voksne røyene kan således være mer robuste for noen faktorer, men mer sårbare for andre, sier Bøhn.

Blodprøver

Forskerne tar også blodprøver av fisken.
– Da får vi en drøss tilbakemeldinger på mange blodparameter, som fettsyrer og kjønnshormon, som samlet sett forteller om han er i god form, har gode kroppsreserver og om man ser spor av eventuelle negative effekter av lakselus. Det viktig å få gode data på veteranrøya, sier havforskeren.

– Det er de voksne fiskene som gyter, rekrutterer og er grunnlaget for bestanden.