Havforskningsinstituttet bommer fullstendig
Norges Kystfiskarlag reagerer med stor bekymring på Havforskningsinstituttets (HI) forslag om betydelige kvotekutt og et fiskeforbud grunnere enn 100 meter i det regulerte kongekrabbefisket.
Kystfiskarlaget mener dette er et ubegrunnet kvotekutt som ikke er i tråd med virkeligheten. De skriver videre at fiskerne i Finnmark stiller seg totalt uforstående til kvoterådet fra HI. Tvert imot har det vært svært god tilgang på kongekrabbe i 2025. Både i Tanafjorden og Porsangerfjorden har det vært mer krabbe enn i fjor, og fisket har vært effektivt og stabilt. Fangsten har vært god uten vesentlige tegn til nedgang.
Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved representativiteten i datagrunnlaget til HI. Det pekes fra flere medlemmer på at vesentlige viktige fangstområder ikke er dekket av forskningen, herunder feltene nedenfor Berlevåg og Båtsfjord, omtrent fra Syltefjorden og østover mot Tanafjorden. Hvis forskningen ikke dekker hovedområdene for fisket, kan ikke forvaltningen baseres på slike funn, slår Norges Kystfiskarlag fast i en pressemelding.
Slike drastiske inngrep i reguleringen, basert på mangelfull forskning, risikerer å sette samfunn og arbeidsplasser i fare. Dette gjelder særlig i 2026, hvor torskekvotene er historisk lave. Industrien erfarer at stadig flere kystfiskere i Troms og Nordland fisker opp torskekvotene sine i egne nærområder, og har ikke igjen kvote til å fiske på Finnmarkskysten senere på året. Kongekrabbefisket blir derfor en viktig inntektskilde for landindustrien fremover.
Fiskeforbud grunnere enn 100 meter – en fare for liv og helse
Forslaget om å forby fiske grunnere enn 100 meter er direkte farlig. Dette rammer de minste og mest værutsatte fartøyene, og tvinger dem ut på dypere vann i den mest krevende delen av året. Dette tiltaket strider direkte mot nullvisjonen om alvorlige ulykker og dødsfall til sjøs. Å tvinge små båter ut på dypere vann under krevende vinterforhold setter liv og helse i fare.
Større kongekrabber oppholder seg på grunnere vann i denne perioden, mens mindre individer som går i skallskifte ofte står dypere. Det foreslåtte tiltaket vil dermed øke uttaket av mindre og dårligere individ, som har lavere kvalitet og pris, og i mange tilfeller ikke er like attraktive for markedet.
Markedet for kongekrabbe er særlig godt om vinteren, og Norge har en unik posisjon i denne perioden. Et fiskeforbud i de mest tilgjengelige områdene vil svekke både kvalitet, pris og næringens lønnsomhet.
Kystfiskarlaget forutsetter for øvrig at forslaget om fiskeforbud grunnere enn 100 meter sendes på høring i forbindelse med høring om regulering av fisket etter kongekrabbe i 2027.
Heller utvidet fredning i mai og juni
I stedet for et dypbegrenset fiskeforbud foreslår Kystfiskarlaget at fredningsperioden utvides fra 1.mars og til 1.juli, når krabben fortsatt er i dårlig kondisjon etter skallskifte. Dette vil bedre beskytte krabben i en sårbar periode, uten å gå på akkord med sikkerheten for fiskerne.
Vi oppfordrer Nærings- og fiskeridepartementet til å avvise forslagene fra HI i sin nåværende form. Fiskeriene i Øst-Finnmark kan ikke bygges ned på usikkert grunnlag. Det trengs mer målrettet og representativ forskning, og tiltak som ivaretar både bærekraft, næringsgrunnlag og sikkerhet.