Diktaturets fremmarsj
Et diktatorisk mindretall har tatt makten i Fiskarlaget, mener kronikkforfatteren.
Fisker.
Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.
Gjennom min tid som medlem i Norges Fiskarlag, så har jeg fått tillit fra medlemmene i å representere som fast medlem eller vara i stort sett alle lagets faste organ, årsmøter i respektive region/medlemslag siden 2008, samt alle Landsmøter fra og med 2013.
Jeg har også vært representert i flere midlertidige utvalg, som f.eks. det organisasjonsutvalget som la til grunn dagens utforming av Norges Fiskarlag.
Med dette har jeg rimelig god innsikt og kunnskap om det som endte med et mildt sagt kontroversielt, og overraskende ledervalg ved årets Landsmøte i Norges Fiskarlag.
Undertegnede som var vara, fikk innkalling til møte i valgnemnden omtrent samtidig som styreleder i Fiskebåt, Christian Halstensen, sto på talerstolen med beskjed at Fiskebåt kom til å melde seg ut av Norges Fiskarlag, men bedyret at dette skulle skje i ryddige former.
Omtrent 10 minutter senere kunne man konstatere at denne ryddigheten var å betrakte som terminert.
Bakteppet for det man opplevde under siste Landsmøtet, finner man tilbake til Fiskarlagets Landsmøte i 2017, og hvor det da ble fattet et vedtak om sammenslåing av de resterende fylkes/regionlag, og faglag til 3 medlemslag,- slik man har fått til i dag. Dette betinget at de respektive region/faglag selv vedtok en slik ordning, som også innebar en lik fordeling av representanter i Norges Fiskarlags øverste organ, tross til dels svært så ulike medlemstall.
Trusler fra mindretallet
Veien frem til i dag har vært strødd med trusler fra spesielt Fiskebåt, som med sine 6–7 prosent av den totale medlemsmassen, hele veien har krevd lik representasjon, som det blant annet Nord Fiskarlag med sine 53,5 prosent av medlemsmassen har, og det er dette som har vært særdeles utfordrende, når man samtidig ikke har klart å dyrke en helt nødvendig tillit mellom medlemslagene.
Særlig Fiskebåts oppførsel, som vi sist var vitne til under ledervalget ved landsmøtet i år, vitner om en identitetspolitikk, og egne følelser omkring sin egen storhet som er viktigere enn helt alminnelige demokratiske spilleregler. Og viktigere enn sannhet.
De nye sakene i år som var utslagsgivende for at Nord Fiskarlag nedstemte lovforslagene, var krav fra Fiskebåt og Sør Fiskarlag som ville definere inn tidligere Landstyrevedtak som en del av gjeldende ressursfordeling, og dermed låse dette i vedtektene for alltid!
Vedtak på tynt grunnlag
Da vi fikk vite innstillingen til vedtak fra Landsstyret, så måtte Nord på kort tid sette seg inn i og finne ut hva en skulle mene om reguleringer på lange, brosme, blåkveite og lodde, og hvor de tre førstnevnte er viktige forutsetninger for kontinuiteten i kystfiske, tilhørende landindustri, og lokale næringsklynger. Det viste seg å være datafattige arter, og vedtak fattet på tynt grunnlag. På arter som blir stadig viktigere for kystflåten nå som torskekvotene er så lave.
Vi i Landsmøtegruppa til Nord Fiskarlag fant det vanskelig å akseptere en regulering vi var uenig i, og som kun var fattet av ett landsstyre som ikke er demokratisk representativ i forhold til faktiske medlemstall i de respektive medlemslag, og hvor det også var flertall for lovendringer som ville låst disse reguleringene i tilnærmet evig tid.
Ville utsette
Nord fremmet primært et utsettelsesforslag, for å unngå splid på grunn av debatt om nye saker tett på Landsmøtet, og med det sikre en bedre organisatorisk behandling av disse sakene. Men ingen av de andre medlemslagene ville diskutere disse utsettelsesforslagene, som en etter en ble stemt ned med 40 mot 29 stemmer hver gang.
De ville heller ikke diskutere noe som helst vedrørende reguleringer av de ovennevnte fiskeslag, og man kan jo undres på om Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt kjører sine styre og årsmøter med omforente vedtak!?
Det har jo kommet flere av oss for øret, at Nord Fiskarlag etter sigende skulle ha en agenda med å sørge for at Fiskebåt meldte seg ut …
Selv har jeg vært engasjert i organisasjonssaken helt fra 2017 gjennom engasjement i flere møter og organ tilhørende Norges Fiskarlag, og vi har siden da innrettet oss. (For å imøtekomme krav fra Fiskebåt, og hvor vi samtidig har tapt mange avstemninger om reguleringsspørsmål som har gått i favør Fiskebåt,- helt inntil lovendringene skulle behandles under årets Landsmøte).
Om agendaen var å få Fiskebåt til å melde seg ut – hva har da vært vitsen med å bruke masse tid og ressurser på denne organisasjonssaken, som har gått kraftig på bekostning av andre viktige saker som angår medlemmene i Fiskarlaget!?
Fiskebåt og Sør Fiskarlag på lag
Vedrørende min undring på om Fiskebåt og Sør Fiskarlag samkjører sine styre og årsmøter, og gjør omforente vedtak, så ble vel ikke den tanken mindre aktuell, eller tilliten større under årets Landsmøte, og hvor man så bak Sør-Norges Fiskarlags tilsynelatende snille fremtoning skjuler seg en blind lojalitet til Fiskebåt. Som Landsmøtet viste, er Fiskebåt et lag som er villige til å demontere Norges Fiskarlag, for å få oppstanasige fiskere i Nord til å holde kjeft en gang for alle! Ergo er også Sør det.
Med de nye lovforslagene, som ikke fikk det nødvendige flertallet, så skulle både Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt få enda flere representanter i Fiskarlaget øverste organ, og med det redusert innflytelsen til mer en halvparten av Fiskarlagets medlemmer til i realiteten å være passive alibi for vedtak både i landsstyret og Landsmøtet. Som vi også fikk flere eksempler på under årets Landsmøte, med et allerede etablert mindretallsdiktatur i disse organene.
At vi i Fiskarlaget enda sliter med dobbeltrepresentasjon, er det vel ingen tvil om, og tenker det er flere representanter fra Sør-Norges Fiskarlag som ikke bør ha hodet for høyt hevet når de kommer tilbake til dem de har fått tillit fra.
Dette ut fra mange støtteerklæringer flere med meg allerede ser i offentlige medier fra fiskere i sør, og medlemmer i Fiskebåt.
Drevet fra skanse til skanse
Vi i Nord Fiskarlag har i alle år siden 2017 måtte gå fra skanse til skanse, og innrømme stadig mer makt og innflytelse til andre medlemslag, og en maktforskyvning som allerede har ført til tilstander som er å betrakte som mindretallsdiktatur.
Nord Fiskarlag har aldri vært konsekvent på å beholde makt for maktens skyld, men vi har vært konsekvent på å ivareta medlemmenes likeverdige og demokratiske innflytelse, og dyrke en tillit som kunne medført at Fiskarlaget fikk enda større oppslutning og legitimitet langs hele kysten.
Det som skjedde under årets Landsmøte og hvor samtlige 29 representanter fra Nord Fiskarlag stemte ned lovendringene, er et uttrykk for at man tar avstand fra en uverdig, splittende, og ødeleggende måte en liten kvoteadel på kanskje 200 stk., og langt under 10 prosent av medlemsmassen har oppført seg gjennom flere år. Som forlanger urettmessig plass i demokratiske plenum for å diktere hva de mange tusen medlemmene skal mene.
Skittent spill
Et av de siste ord under Landsmøtet fra leder i Fiskebåt, var at Fiskebåt nå ville melde seg ut av Norges Fiskarlag, og dette skulle de gjøre på en ryddig måte.
Med en plutselig ny innstilling fra et flertall av valgnemndens medlemmer på ny lederkandidat, som fikk akkurat samme stemmetall som under reguleringssakene, så vitner det om at den ryddige måten Fiskebåt ser for seg er samme taktikk som okkupasjonsmakten for 81 år siden foretok seg i Finnmark og Nord-Troms, og med den brente jords taktikk.
Taktikken virket ikke da, og okkupasjonsmakten som var dårlig legitimt forankret blant befolkningen ble jaget hjem.
Finnmark og Nord-Troms ble gjenreist, og på samme måte er det mange fiskere som også vil gjenreise det man kan ane er hensikten med plutselig få valgt en leder fra et medlemslag som skal melde seg ut, og som er valgt av et diktatorisk mindretall. Litt slik vi også opplevde for vel 80 år siden med en marionett som statsleder uten et snev av legitim forankring hos folk flest.
Alea iacta est.
