Havforskningen om klimaendringene: Noen taper – men andre kan vinne
Havforskerne har sett på hvordan fisk, andre dyr og marin natur påvirkes av ulike typer menneskelig påvirkning.
– Denne rapporten er nok mer et oppslagsverk, enn en rapport man leser fra perm til perm, smiler forsker Cecilie Hansen ved Havforskningsinstituttet (HI).
– Det er en murstein av en rapport, men så har vi også gjort et omfattende arbeid.
Mildt sagt. 44 ledende eksperter, 36 av dem fra HI, sammen med forskere fra Norsk Polarinstitutt, Cefas, NINA, Forsvarets forskningsinstitutt og NIVA, har vært med.
De har vurdert hvor sårbare ni hovedgrupper av miljøverdier er for 17 forskjellige typer menneskelig påvirkning.
Ekspertene har vurdert sårbarheten generelt for norske havområder, men også for hvert enkelt foreslått «SVO» - som betyr særskilt verdifulle og sårbare område.
– Puh.
Ønsket å se på påvirkningene samlet
Målet har vært å lage et solid kunnskapsgrunnlag for god forvaltning, og for å kunne se på påvirkningene samlet.
– Det vi mennesker holder på med, både til havs og på land, gjør arter og natur mer utsatt. Så vi har vurdert dette for hver enkelt gruppe, i ulike områder, forklarer Hansen.
– Det vi ser, er at noen arter er mer sårbare enn andre, og at noen områder er mer utsatt for negative effekter enn andre.
Forskerne har vurdert hvor sårbare de ulike artene og områdene er for ulike typer påvirkninger, som for eksempel oljesøl - de har ikke undersøkt om det er oljesøl i det aktuelle området.
Tromsøflaket: Sårbare koraller og bunnfauna
Et eksempel er Tromsøflaket. Havområdet ligger i den nordøstlige delen av Norskehavet.
Tromsøflaket er en del av «motorveien» for fiskeegg – og larver, som driver fra gyteområdene i Lofoten og Vesterålen og nord til oppvekstområdene i Barentshavet.
Her finnes det også sjeldne kaldtvannskorallrev og bløtbunnsområder med rikt dyreliv.
Både bunndyr og koraller er sårbare for bunntråling, bifangst og andre typer fysiske påvirkninger.
Den midtatlantiske ryggen: Utredes for dypvannsgruver, har sårbar natur
I flere foreslåtte SVO-er, men spesielt Den midtatlantiske ryggen går diskusjonen om man skal åpne for mineralutvinning på dypet, såkalte dypvannsgruver.
Mangfoldet på den midtatlantiske ryggen er stort, men området er lite kartlagt og det er store kunnskapshull om området.
Forskerne vurderer at sårbarheten for negative konsekvenser av menneskelige påvirkninger er høy, fordi det er særegne naturtyper her.
Men forskerne vurderer konfidensnivået som lavt. Konfidensnivå sier noe om hvor sikker man er. Ettersom området er lite kartlagt, så blir usikkerheten knyttet til risikovurderingen større.
Nordsjøen: Tobisen er kresen – og sårbar
Tobisen er alles favorittmiddag i Nordsjøen, noe forskerne ofte kaller en nøkkelart. Mindre tobis betyr mindre mat for andre fisk og dyr, og en nedgang i bestanden vil kunne få alvorlige konsekvenser for strukturen i økosystemet.
Den er også en kommersielt viktig art for oss mennesker.
I Nordsjøen har tobisen gyte- og leveområder, og den er en stedbunden type som vet hvordan den vil ha sjøbunnen, som den gjerne graver seg ned i.
Tobisen er derfor sårbar for fysiske endringer rundt seg. Tidlig i livet, når den er en larve som driver i sjøvannet, tåler den dårlig forurensning.
Klimaendringene: Noen taper – men andre kan vinne
I hele den omfattende rapporten er det bare en påvirkning forskerne finner at kan «slå begge veier».
Alle de andre måtene vi mennesker påvirker havet på, slår ut utelukkende negativt for økosystemene våre.
Men så ikke med menneskeskapte klimaendringer.
De kan også få positive følger – for noen. Enkelte arter vil kunne breie seg ut i et varmere hav, gå lengre nord der det er mindre is og mer mat. Eksempelvis torsken, som har god toleranse for temperatur og er tilpasningsdyktig, kan få større leveområde.
Det er selvsagt ikke udelt positivt, likevel. For noen vinner – men mange vil også tape, som de arktiske artene, med et liv tilpasset is og kulde.
