Sjømatens rolle i beredskap

Det er store kunnskapshull om sjømatens rolle i vår matberedskap. Nå skal fire forskningsmiljø belyse og dokumentere sjømat og matberedskap. De neste to årene skal det blant annet analyseres hvor robuste vi er i kriser, skriver Fiskarlaget.

Hver dag produserer og eksporterer Norge 38 millioner måltider med sjømat. Likevel er sjømat og sjømatproduksjon så vidt nevnt i analyser av matberedskapen.

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI), Havforskningsinstituttet (HI) og Nofima som sammen skal nå skaffe bred, forskningsbasert dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning for matsikkerhet og beredskap. Og foreslå samfunnsnyttige løsninger.

Prosjektet er finansiert av FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

– Vi skal se på matmangel, mangel på fôr, økte handelsbarrierer og konsekvenser av mangel på energi og transportmuligheter. Foruten å bidra til økt matvareberedskap, vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen. Og for myndighetene, når beredskapsplaner skal utformes, sier Magnar Pedersen. Han leder prosjektet på vegne av Nofima.

Et stort paradoks 

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat. Derfor mener han det er et stort paradoks at sjømat og sjømatproduksjon har en så beskjeden rolle i landets totalberedskapsplaner. 

Nofimas administrerende direktør, Bente Torstensen mener potensialet for å finne gode, samfunnsnyttige løsninger er stort 

– Forstår vi matsystemer kan vi identifisere sårbarhetene. Det er svært viktig, sier hun i en pressemelding om prosjektet. 

Kunnskapshull

Global oppvarming, endringer i folkehelse og et økende risikobilde i verden gjør det mer nødvendig med en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og beredskap.

Sjømatnæringen har i liten grad blitt innlemmet i de nasjonale planene for å sikre innbyggerne mat i krisesituasjoner. Prosjektlederen viser til at resultater og funn knyttet til analyser av selvforsyning av mat, spriker. 

– Analysene er preget av store kunnskapshull. Matsystemene er ikke bare en kilde til næring, men også en kritisk komponent i beredskap og selvforsyning, sier han. 

– Sjømatsektoren er kompleks. Forskningsarbeidet vil derfor både ha et nasjonalt og internasjonalt fokus. Den kunnskapen vi skaffer oss vil ikke bare fremheve sjømatsektorens betydning, den vil også bidra til å styrke beredskapen i møte med fremtidige kriser, slår Magnar Pedersen fast. 

Bred analyse

I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn norsk sjømat, som tilsvarer det 38 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Sjømatnæringen kjøper varer og tjenester for 137 milliarder i året. Og skaper aktivitet blant mange leverandører. Men mange av innsatsfaktorene importeres. 

– Avhengigheten av importerte råvarer både for havbruk og fiskeri, er også en del av sårbarhetene vi vil få en bedre forståelse av, sier Magnar Pedersen. 

I løpet av to år skal forskerne; 

• Dokumentere matsystemene generelt og sjømatsektorens rolle spesielt, i Norge og internasjonalt

• Gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene 

• Kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering og sårbarhet 

• Analysere hvor robuste vi er i krisescenarioer

• Gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap

Les mer om prosjektet her: «Dokumentasjon av sjømaten og sjømatsektorens rolle i matsystemene» på prosjektets nettside hos Nofima.