Krever brosmetiltak
Flere bransjeorganisasjoner samler seg i brev til fiskeriministeren.
Det er behov for snarlig justering i reguleringen av fisket etter brosme og lange – og nødvendig å øke bestandsforskningen. Det skriver Norges Fiskarlag, Kystfiskarlaget og Sjømat Norge i en felles henvendelse til fiskeri- og havministeren.
Næringsorganisasjonene tar i brevet opp utfordringene med at kystflåten får store mengder brosme i fangstene, noe som gir en betydelig utfordring i fisket etter andre fiskeslag som lange, kveite, torsk, hyse, sei og steinbit.
Kombinert med lavere kvoter på andre arter som torsk og hyse vil prosentandelen av brosme i fangstene automatisk øke. Fisket etter brosme pågår langs hele kysten gjennom hele året, men med relativt jevnt fangstnivå fra mai og utover til og med november.
Tilbakemeldingene fra fiskerne er at det er svært vanskelig å drive et blandingsfiske langs kysten med en tillatt bifangst på kun 30 % brosme. Fiskerne melder tilbake at utfordringen gjelder generelt og at det ikke hjelper å bytte fiskefelt.
På grunn av store mengder brosme, som i tilfeller utgjør mer enn 50 %, risikerer flåten at hele brosmefangsten blir inndratt. Dette resulterer i at mannskap og eier går i minus, enten ved inndragning av fangsten, eller ved at en må avslutte aktiviteten og ligge til kai grunnet utfordringene med innblanding, skriver næringen i brevet.
Industrien på sin side opplever nå at det er lavere fiskeriaktivitet og dermed mindre råstoff. Dette er med andre ord noe som treffer hele næringen og i det felles brevet fra Sjømat Norge, Kystfiskarlaget og Fiskarlaget tar næringen til orde for avhjelpende reguleringstiltak og ber om at tillatt bifangst av brosme snarest økes fra 30 % til 40 % ut året, samt at avregningen skjer på ukenivå. Det innebærer at innblanding av brosme over 50 % i enkeltfangster ikke bør medføre inndragning, såfremt den totale bifangsten den aktuelle uken er under 40 %. Dette er avgjørende for å kunne drive et rasjonelt fiske, påpekes det i brevet til statsråden.
Som nevnt ovenfor, tar næringen også opp utfordringene med manglende kunnskap om artene.
– Vi som næring kan ikke leve med konsekvensene manglende data har for reguleringen av fisket, understrekes det fra næringen.
