Havfiskeflåtens største trussel

– Da jeg startet på masteroppgaven, forventet jeg at kvotenedgang, geopolitisk uro, økte kostnader og markedet skulle være de største utfordringene for den norske havfiskeflåten. Det var oppsiktsvekkende å oppdage at flåten selv opplever politikken som den klart største trusselen, sier Kristian Remøy-Bakke i en sak publisert på Fiskebåt sine nettsider.

Kristian Remøy-Bakke, som nylig har avsluttet et mastergradstudium, ved NTNU i Ålesund. I oppgaven kommer det frem at hele fem av ti identifiserte trusler var politiske, med nasjonal politikk og skatte- og avgiftsstrukturen på topp, skriver Fiskebåt.

I oppgaven undersøkte han hvordan den norske havfiskeflåten kan styre gjennom konjunkturer og økonomiske kriser, og samtidig sikre bærekraftig drift. Analysen viser at flåten samlet sett går inn i 2025 med presset lønnsomhet, økende kostnader og en stadig mer uforutsigbar politisk hverdag.

Sammensatt trusselbilde

Han synes det var oppsiktsvekkende å se hvor samstemte aktørene var, både fra fiskerinæringen og finanssektoren, om alvoret i situasjonen – og hvor sammensatt trusselbildet er.

– Havfiskeflåten står midt i et komplekst og alvorlig trusselbilde. Kvotenedgangen på sentrale arter har lagt press på lønnsomheten, samtidig som drifts- og finanskostnader øker. På toppen av dette kommer uforutsigbare politiske rammer, med endringer som CO₂-avgiften tidligere i sommer og kvotemeldingen som førte til omfordeling fra hav til kyst. Dette har svekket næringens tillit til politisk stabilitet, sier Remøy-Bakke.

Globale forhold

Han viser til at næringen i tillegg påvirkes av globale forhold som norske politikere ikke har kontroll over.

– Det pågår en fysisk krig i øst og en handelskrig i vest, med stor usikkerhet rundt tollsatser og handelsavtaler. Dette legger ytterligere press på eksportmarkedene. Samtidig viser oppgaven at det verken er Moskva eller Washington som holder havfiskeflåten våken om natten, men Oslo og norsk politikk. Det var oppsiktsvekkende hvor tydelig denne nasjonalpolitiske uroen gikk igjen i både intervjuene og spørreundersøkelsen, sier han.

Når han analyserte flåtens situasjon ved inngangen til 2025, og vurderte om den var på vei inn i en økonomisk krise, fant han at havfiskeflåten samlet sett befant seg i en nervøs fase. Samtidig er det store forskjeller mellom flåtegruppene: Ringnot har beveget seg fra bobleøkonomi til mer nervøsitet, pelagisk trål er på vei mot vippepunktet til en krise, hvitfisk- og reketrål befinner seg mellom vippepunkt og krise, mens konvensjonell hav allerede er i en tidlig krisefase. 

Dette tyder på at deler av flåten kan være på vei inn i en økonomisk krise – eller allerede er der. Resultatene varierer mellom rederiene, og dagens makrellpriser kan ha løftet ringnot videre inn i en bobleøkonomi. Samtidig kan et større kvotekutt neste år bli utslagsgivende. Til tross for urolige tider mener Remøy-Bakke at fiskeflåten har fortrinn sammenliknet med mange andre næringer.

Fiskeflåten har et fortrinn

– Svingninger i kvoter, priser og tilgang på fisk er en del av hverdagen. Næringen er godt trent i å håndtere usikkerhet og har en unik evne til å levere også i skiftende tider. Når det eneste forutsigbare er uforutsigbarhet, blir det i seg selv en styrke – flåten har opparbeidet seg «gode sjøbein» gjennom mange tøffe perioder, sier han.

Han peker også på at fremtidens legitimitet og konkurransekraft vil avhenge av evnen til å gjennomføre en grønn omstilling.

– Det grønne skiftet koster. I en kapitalintensiv næring med synkende marginer er det vanskelig å prioritere investeringer uten stabilitet eller støtte fra øverste hold. Samtidig er omstillingen helt avgjørende for flåtens legitimitet og fremtid. 

Politisk støtte, markedsadgang og omdømme vil i økende grad henge sammen med miljøprofil og bærekraftig drift. Derfor må det legges til rette for en grønn omstilling som lar seg gjennomføre i praksis – ikke bare på papiret, sier Remøy-Bakke.

Stabilitet er sentralt

– Oppgaven peker på flere strategiske grep som kan styrke flåtens robusthet. For det første må næringen fortsette å utnytte sin tilpasningsevne – fleksibilitet har alltid vært et konkurransefortrinn. For det andre er samarbeid mellom rederier, leverandører og finansmiljøer avgjørende for å stå sterkere gjennom konjunktursvingninger. 

Og ikke minst må rammevilkårene gi rom for investeringer i grønn omstilling. Uten stabilitet og forutsigbarhet blir det vanskelig å prioritere langsiktige tiltak, selv om de er nødvendige for fremtiden, sier Remøy-Bakke.

Funnene i oppgaven bygger på en metodisk triangulering med intervjuer, spørreundersøkelse og litteraturstudie. Hele analysen, inkludert grafiske fremstillinger og detaljert drøfting, finnes i masteroppgaven som du kan lese her.

Kristian Remøy-Bakke har selv bakgrunn fra fiskeri og kommer fra en familie med røtter i næringen helt tilbake til 1899. Han har fagbrev som fisker, bachelor i nautikk og en mastergrad i operativ maritim ledelse ved NTNU i Ålesund. I dag er han femte generasjon i driften av fartøyene M/S Nordsjøbas og F/TR Remøy, og er også engasjert i familiebedriften Frøystad AS, som leverer utstyr til fiskeri, maritim og havbruk.

– Målet har ikke vært å fremme politikk, men å belyse flåtens sammensatte situasjon – og peke på strategiske tiltak som kan gi retning fremover. Jeg mener vi kommer lengst når næring, politikere og samfunn samarbeider, og det ønsker jeg hjertelig velkommen, sier Kristian Remøy-Bakke.