SNART KLAR: – Norge og EU vil i løpet av juni møtes for å diskutere resultatene av evalueringen og fastsette kvoten for kvoteåret 2023/2024.

Anbefaler å halvere rekekvoten for disse områdene fra 1. juli

– Hele bestanden er på et lavt nivå, og den geografiske utbredelsen er også på et mye mindre nivå enn den var på 1990- og 2000-tallet.

Publisert Sist oppdatert

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en kvote på 5 125 tonn for rekebestanden i Skagerrak og Norskerenna.

Ny tidsperiode

Det nye er at dette kvoterådet gjelder for et kvoteår fra 1. juli 2023 til 30. juni 2024. Tidligere gjaldt rekekvoterådene for kalenderår.

– For det kommende kvoteåret anbefaler ICES en kvote på 5125 tonn, forteller forsker og bestandsansvarlig Guldborg Søvik.

Det endelige kvoterådet for kalenderåret 2022 var på 7 712 tonn, og kvoterådet for første halvår i 2023 var på 5 882 tonn. Dersom man sammenligner med kvoterådet for første halvår 2023 pluss halvparten av kvoterådet for 2022, er det nye rådet på 5 125 tonn reker en nedgang på 47 prosent.

Ny og mer realistisk modella

Grunnlaget for kvoterådgivningen for reker i Skagerrak og Norskerenna har gjennomgått store endringer fra 2022 til 2023. Referansepunktene er revidert, rådet er basert på en ny høstingsregel og dessuten er kvoteåret endret fra kalenderår til å gjelde fra juli til juni.

I tillegg er modelleringen av kjønnsskifte i bestandsmodellen blitt endret. Reker begynner livet som hanner. De reproduserer én gang før de skifter kjønn og så reproduserer de som hunner resten av livet. Reker kan leve opp til fire-fem år i Skagerrak og Nordsjøen.

– De nye modellresultatene gir et mer realistisk bilde av gytebiomassen, sier Søvik.

Og den nye modellen beregner færre toårige hunner.

– Da blir den totale gytebiomassen mindre. Siden gytebiomassen er den viktigste faktoren når vi beregner kvoteråd, må rådet gå ned, sier havforskeren.

Hele bestanden er på et lavt nivå

Hele rekebestanden i Skagerrak og Norskerenna ligger på et lavt nivå.

Årsaken til kvoterådet er også at bestandsnivået er nedjustert fra i fjor. Blant annet er 2021-årsklassen nedjustert fra sterk til middels. Dette gjør at gytebestanden er lenger fra triggerpunktet enn i fjorårets rådgiving, slik at anbefalt fiskedødelighet er lavere enn i fjor. Dessuten spiller endringen i modell, referansepunkt og høstingsregel en rolle.

– Hele bestanden er på et lavt nivå, og den geografiske utbredelsen er også på et mye mindre nivå enn den var på 1990- og 2000-tallet, sier Søvik.

Fastsetter kvoten i juni

Norge og EU bad ICES om en evaluering av en ny høstingsregel for denne bestanden. I denne evalueringen var det forutsatt at kvoteåret skulle endres. Evalueringen er nylig gjennomført, og kvoterådet ble derfor utsatt for å kunne ta hensyn til resultatet av evalueringen. Norge og EU vil i løpet av juni møtes for å diskutere resultatene av evalueringen og fastsette kvoten for kvoteåret 2023/2024.