Støtter strengere importregler for levende krabbe

– Dagens regelverk forhindrer ikke import av levende krabber fra andre land og verdensdeler. Noen av disse kan overleve i norske farvann, og kan utgjøre en risiko for våre lokale arter, sier forsker Vivian Husa. 

Dette kommer fram i HI sitt høringssvar på "Forslag til endringer i forskrift om fremmede organismer”. Havforskningsinstituttet støtter importforbud mot følgende arter: Kinesisk ullhåndskrabb, japansk ullhåndskrabb, blåkrabbe, atlantisk steinkrabbe, asiatisk svømmekrabbe, afrikansk blå svømmekrabbe og Harris mudderkrabbe.

Fremmede arter mer vanlige 

De siste årene har flere fremmede arter blitt vanlige i norske farvann. Noen kommer som følge av klimaendringer og varmere vann, og er vanskelige å unngå. Samtidig er det mulig å unngå at arter som blir importert som mat, får innpass i norsk natur.

De siste årene har for eksempel ulike krabber som trives i forhold som ligner på de norske, blitt stoppet på grensen av Tolletaten. Dersom disse havner i norsk natur, utgjør de en reel risiko for at lokale arter kan bli utkonkurrert og de kan spre sykdommer og parasitter, slår forskeren fast. 

Opplysningsplikt er viktig 

Vivian Husa påpeker at de som importerer og selger levende dyr allerede har informasjonsplikt til kunder og ansatte om hvordan disse skal håndteres for at risikoen skal være minst mulig. Men i følge forskeren er dette regelverket dessverre lite kjent blant de som importerer levende sjømat Hi har derfor anbefalt en informasjonskampanje om dette.

I en artikkel på HI sin nettside blir det slått fast at den eksisterende opplysningsplikten går fra importør og helt fram til private kunder.

– For eksempel skal de som selger skjell importert fra utlandet informere både ansatte og kunder om hvordan skjellene skal håndteres for at de ikke skal kunne spre seg i naturen vår, sier hun, og trekker frem som et eksempel østers som er kjøpt i butikk.

– Disse kan være importert fra andre europeiske land der de har skjellsykdommer og parasitter som vi ikke har i norske østers. Kommer disse ut i naturen, kan de spre seg til våre lokale skjell, sier Husa. 

Vellykket eksempel på forbud 

Forskeren trekker frem eksempel på forbud som har vært vellykket. I 2016 ble det nemlkg innført importforbud mot levende amerikansk hummer. Årsaken var at de i årene før ble gjort flere funn av slik hummer i norske farvann, og funnstedene tydet på at den amerikanske hummeren var sluppet ut av mennesker.

– Denne hummeren er litt større og sterkere enn vår art, europeisk hummer, dermed var risikoen stor for at den skulle bli utkonkurrert over tid, sier Husa, og det var i tillegg frykt for at amerikansk hummer skulle ta med seg sykdommer og parasitter som kunne skade den europeiske hummeren. 

– Etter at importforbudet mot levende amerikansk hummer ble innført, har vi ikke noen bekreftede funn. Det tyder på at importforbud fungerer, og vi håper det vil ha samme effekt på krabber, sier Husa.