Føler seg straffet for miljøriktig fiske

Fra 2020 ble fiskeflåten pålagt å betale CO2-avgift. Men det ble innført en midlertidig ordning med refusjon av avgiften, hvor den skulle fases inn over en femårsperiode. Istedenfor å basere refusjon på faktisk innbetalt avgift fra det enkelte fartøy, har fiskeflåten blitt fordelt på tre grupper, - hav, kyst og kystreke. Det er avsettes årlig et beløp til hver gruppe. Dette blir så fordelt basert på verdien av levert fangst.

Ordningen har gitt noen overraskende resultater. Et fiskefartøy som har mulighet til å gå til Danmark for å kjøpe rimelig og avgiftsfri diesel, får tilbake CO2-avgift basert på verdien av levert fangst. Det har vært lovlig både i 2020 og 2021.

Mange fartøy har klaget på beregningen både av grunnlag for utbetaling, og på hvilken gruppe de er plassert i. For havfiskeflåten gjelder det en regel om at bare fangst som er fisket nærmere enn 250 nautiske mil fra Norge, samt fangst helt eller delvis fisket innenfor denne grensen, har kvalifisert til refusjon av CO2-avgift. Fartøyer som fisker reker, har høyt drivstofforbruk i forhold til fangstverdi og har derfor fått mer i refusjon enn kystfartøyer. Men ordningen har også resultert i at fartøy har havnet i kategorien «kyst».

I «kyst» inngår effektive kystnotbåter med høy inntjening og «lavt» drivstoffkonsum. Derfor får de mindre refusjon i forhold til verdi på fangst. Flere reketrålere har hatt litt for mye annen fangst enn reker, og har blitt flyttet til kystgruppen. Resultatet er en kraftig barbering av avgiftsrefusjonen.

Straffes for kombinasjonsfiske

«Havsund», er en femten meter kombinert tråler og kystfartøy. Den ble levert av GOT Skogsøy i 2012 til Alf Ulland i Hidrasund, ikke langt fra Flekkefjord. Han er en av de som har klaget på Fiskeridirektoratets avgjørelse. De siste årene har det vært dårlig rekefiske. I normalår har «Havsund» trålet mer enn halve året etter reker.

 – Det føles derfor merkelig at vi skal straffes på grunn av dårlig fiske, siden vi driver kombinasjonsfiske. Vi burde blitt premiert fordi rederiet i perioder med dårlig lønnsomhet på trålfiske, går over på annet fiske med lavere utslipp av CO2, forklarer Alf Ulland i klagen som nylig ble behandlet av Fiskeridepartementet. «Havsund» som flere andre fartøy har fått avslag på klagen.

Kan ikke gå til Danmark for å bunkre

Siden Havsund er et mindre fartøy, kjøper de alt de forbruker, og selger all fangst i Norge. Større fartøy i området fyller diesel i Danmark, der avgiftene går inn i den danske statskassen. Disse rederiene har fått full kompensasjon, uten at de har betalt en krone i CO»-avgift til det norske samfunnet. Forstå det den som kan, det er i alle fall en helt urimelig ordning, for vi som driver kombinasjonsdrift og støtter opp om det norske samfunnet, skriver Alf Ulland i klage på vedtaket.

Makrell og sild ga ubehagelig overraskelse

Ulland er ikke alene om å komme med disse argumentene. Kjetil Pettersen fra Søgne, fikk tråleren «Galant» overlevert fra danske Søby Verft i 2018. Han  har havnet i samme situasjon. «Galant» var en av tre båter som ble levert nesten samtidig av verftet. De to andre var «Brattskjær» og Boie. Alle hadde en pris på noe rundt seksten millioner kroner. «Boie» ble solgt etter kort tid på grunn av bestandssituasjonen i Skagerak og Nordsjøen. De andre har satset på å overleve.

Noen få prosent for lite

Det er Fiskeridirektoratet som både fastsetter de enkelte fartøy sine fangstverdier, og det er de som har første behandling av klage, eventuelt sender den til Nærings- og Fiskeridepartementet for videre behandling.

I følgebrev til departementet skriver direktoratet: «En gjennomgang av «Galant» sin sluttseddelstatistikk viser at fartøyet kun har 40,01 % av sine inntekter i 2020 fra rekefisket, jf. vedlegg. Dette medfører at «Galant» ikke kan plasseres i fartøygruppen kystrekeflåten, og i stedet må henføres til fartøygruppen kystflåten».

Nesten femten prosent av fartøyets fangst er annen fangst og bifangst, bestående av torsk, sei, akkar, flatfisk, lysing og mye mer. Men «Galant» har også 8,62 prosent av fangsten fra tråling etter sild. Det vil si at makrell og sild utgjorde totalt 54,25 prosent av fangstverdi. Hadde skipper valgt å fiske bare litt mer reke, så ville reker og bifangst blitt den største andelen og «Galant» ville mottatt en høyere refusjon av CO2-avgift.

Føles helt urimelig

- Dette føles helt urimelig at en marginalt større inntjening på et mer miljøvennlig fiske skal straffe seg, sier reder og skipper Kjetil Pettersen til Kystmagasinet. Han peker også på at ordningen er konkurransevridende når større fartøy kan fylle avgiftsfritt i Danmark, og i tillegg få refusjon av CO2-avgift i Norge.

- Skal du fylle i Danmark bør du ha dieseltanker som rommer 20 – 30 kubikkmeter. Det har vi ikke på en mindre båt som «Galant». At vi da samtidig blir straffet av refusjonsordningen blir rett og slett urimelig og uforståelig, sier Kjetil.