Kronikk:
Høye makrellpriser og lavere kvoter
Havforskerne anbefaler et kraftig kutt i makrellkvoten fra allerede lave nivåer til neste år. Samtidig er prisen til fisker og ut i markedet høyere enn noen gang. Hva skjer med makrellen?
Makrell har vært og er en av de viktigste artene i norsk fiskerinæring. I fjor fisket norske fartøy makrell for 5,4 milliarder kroner.
Aldri før har makrellfisket generert større verdier. Fordi norsk fiskeindustri også kjøper makrell fra utenlandske fartøy, ble det eksportert makrell for 8,3 milliarder norske kroner i fjor.
Til tross for en kraftig kvotenedgang, vil fangstinntektene øke for mange i år, og hittil i år er det en økningen i omsetningsverdien av makrell i Sildelaget på ni prosent.
Utviklingen i både fangstvolum og prisnivå reiser flere interessante spørsmål: Hvorfor faller kvoten så mye? Kan kvotenedgangen alene forklare prisvekst? Og ikke minst, vil prisene fortsette å stige fra dagens høye nivåer?
Mindre fisk og høyere priser
Til neste år anbefaler forskerne en nedgang i makrellkvoten på 70 prosent fordi rekrutteringen har vært dårlig og fisket over tid høyere enn anbefalt. Nedgangen blir ekstra stor fordi gytebestanden har kommet under det kritiske nivået på tre millioner tonn.
Til sammenlikning var gytebestanden i 2014 på 13 millioner tonn. Kyststatene har i flere år vært enig om totalkvoten, men ikke fordelingen av den. Summen av kvotene i hver enkelt kyststat har derfor vært høyere enn anbefalingene til det internasjonale rådet for havforskning (ICES).
Mangelen på internasjonale kvoteavtaler påvirker nå for alvor fangstvolumet, særlig fordi rekruttering av nye årsklasser har vært svak de siste årene. Kombinert med et høyere fiske enn anbefalt, og dermed økte fiskepress, forklarer det i stor grad kvotenedgangen.
De siste årene har makrellprisen steget kraftig. I 2021 var snittprisen i Sildelaget på 10 kroner per kilo. Hittil i år er prisen på 37 kroner per kilo. I slutten av oktober var prisen til fisker på 49 kroner per kilo. Det er ikke bare prisen til fisker som stiger, eksportprisene har også steget i høst. I august var eksportprisen på makrell 40 kroner per kilo, i september og oktober steg prisene videre til 42 og 48 kroner per kilo.
De siste årene har differansen mellom førstehånds- og eksportpris på makrell vært på rundt 4 kroner per kilo.
Fordi det har vært en liten differanse mellom førstehånds- og eksportprisen på makrell de siste ukene, må eksportprisene fortsette å stige for at industrien skal tjene penger, særlig når vi tar høyde for at det er færre kilo å dele de faste kostnadene på. Dermed reflekterer dagens førstehåndspriser markedets forventninger til en ytterligere prisstigning på fryst makrell i eksportmarkedene.
Prisdrivere
Det er ikke bare en, men flere forklaringer på den kraftige prisstigningen.
Det er naturligvis umulig å komme utenom kvotenedgangen på 40 prosent, og forventninger om enda større nedgang til neste år. Kvotenedgangen kan imidlertid ikke alene forklare prisveksten. I flere artikler har Nordea trukket frem den økte andelen makrell til de best betalende markedene i Asia som en av forklaringene på prisutviklingen.
I Asia har det også skjedd mye. I dagligvarehandelen har ulike beinfrie filetprodukter av makrell blitt et stadig vanligere syn, samtidig som salget i restaurantmarkedet har økt.
I restaurantmarkedet er det særlig fremveksten av japanske restauranter utenfor Japan som har stimulert etterspørselen. Fordi makrell er en betydelig art i det japanske kjøkkenet, gjør veksten til slike restauranter at makrellen finner veien til stadig nye markeder, samtidig som mengden makrell som selges i restaurantmarkedet øker. Det er viktig fordi restaurantmarkedet ofte har høyere betalingsevne og -vilje enn dagligvaremarkedet.
Samtidig vet vi fra andre arter at utvikling av nye marked har en positiv effekt på etterspørselen. Fordi dagens førstehånds- og eksportpriser ikke har møtt forbrukerne i detaljistleddet, er det for tidlig å konkludere med at dagens priser er bærekraftige over tid.
Dramatisk kvotenedgang neste år
Selv om markedet er mer robust i dag enn noen gang før, fikk vi ett kraftig prisfall etter de høye makrellprisene både i 2005, 2008 og 2011. Dermed er det fortsatt stor spenning knyttet til om dagens priser til fisker er bærekraftig ute i markedet. Likevel viser prisutviklingen på makrell hvor viktig det er med markeds-, produkt- og segmentutvikling, både i perioder med høye og lave kvotenivåer.
Kvotenedgangen til neste år er dramatisk, og vil påvirke verdikjeden for atlantisk makrell, inkludert næringens underleverandører. Aller tøffest vil det bli for industrien som mister svært mye volum, og hvor konkurransen om råstoffet trolig vil gjøre det vanskelig å få høyere marginer per kilo for å kompensere for volumnedgangen. Fordi kystflåten prioriteres når kvotene er lave, vil nedgangen i fangstinntektene være større for havfiske- enn kystflåten. Fordi kystflåten fisket mye av årets kvote allerede i 2024, blir det i praksis ingen nedgang i kvoten i 2026 sammenliknet med fangstvolumet i 2025.
Fordi kyststatene de siste årene ikke har kommet til enighet om en bærekraftig fordeling av totalkvoten, er det fortsatt usikkert hvor stor kvotenedgangen faktisk blir. Dermed er det også usikkerhet knyttet til prisbildet, særlig når vi vet at markedet aldri før har kjøpt makrell på dagens prisnivåer, og fordi vi tidligere har fått prisnedgang etter tidligere pristopper.
Selv om kvotenedgangen gjør at hele fiskeflåten vil få et kraftig fall i inntektene fra makrellfisket til neste år, er det viktigste å sikre en bærekraftig forvaltning av makrellbestanden på lang sikt. Det vil trumfe de negativ konsekvensene av noen år med lave kvoter og dårligere marginer både land og sjø.
