Stadig mer restråstoff går til mat
I 2024 ble 89 % av restråstoffet fra fiskeri- og havbruksnæringen tatt i bruk – en jevn økning fra tidligere år. Hvitfisksektoren har hatt største fremgang på dette feltet, og stadig mer av råstoffet går til humant konsum.
Publisert
Sist oppdatert
Marint restråstoff – hoder, rygger, skinn, lever og andre deler som ikke inngår i hovedproduktet – har utviklet seg til å bli en viktig ressurs for norsk sjømatnæring. Verdien av denne ressursen nærmer seg åtte milliarder kroner.
SINTEF Ocean og Kontali Analyse har gjennomført årlige kartlegginger av restråstoff siden 2013, finansiert av FHF.
– Arbeidet gir næringen, myndigheter og forskningsmiljøer et løpende bilde av hvordan råstoffet tas i bruk og hvor det fortsatt finnes uutnyttet potensial, sitat Lars Lovund, fagsjef i FHF.
Kartleggingen viser at den totale utnyttelsen av restråstoffet har økt fra 87 prosenmt i 2022 til 89 prosent i 2024. Og det er hvitfisksektoren som har hatt størst fremgang, fra 67-72 prosen i nevnte periode. Når det gjelder havbruksnæringen og pelagisk sektor ligger de fortsatt stabilt høyt med en utnyttelsesgrad på henholdsvis rundt 90 og 100 prosent.
Om lag 15 prosent av restråstoffet brukes nå til produkter for humant konsum, tilsvarende rundt 70 000 tonn årlig. Det gir en estimert samlet førstehåndsverdi av restråstoffet på 4,8 milliarder kroner i 2024, mens salg/eksportverdi ble beregnet til om lag 7,8 milliarder kroner
Analysen som er gjennomført i regi av FHF viser også at mengden ikke-utnyttet restråstoff har fortsatt å gå ned. Særlig hoder, rygger og skinn tas nå i større grad vare på og brukes i ulike produkter, mens blod fra oppdrettsfisk er den siste fraksjonen som i liten grad utnyttes kommersielt. Her er Lerøy og initiativet 100 % Fish satt på saken, og er ifølge dem svært nær en kommersialisering av jerningrediens produsert av lakseblod.
Til tross for lavere kvoter for torsk og andre hvitfiskarter de siste årene, viser analysen at næringen har klart å øke utnyttelsesgraden. Det henger sammen med investeringer i ny teknologi, bedre logistikk og økt interesse for høyverdiprodukter rettet mot både helse, ernæring og fôr.
– Prosjektet dokumenterer en betydelig fremgang siden 2012, da bare rundt 70 prosent av restråstoffet ble utnyttet. I dag nærmer Norge seg full ressursutnyttelse – et viktig bidrag til bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen, sier Lars Lovund.
