Norge og EU har fornyet avtalen om markedsadgang for sjømat -ingen enighet om makrellen
Norge og EU har fornyet avtalen om markedsadgang for norsk sjømat. Flere tollfrie kvoter for viktige produkter videreføres, og EU skal åpne nye kvoter for bearbeidet laks, røkt laks og fryste skallreker.
Publisert
Sist oppdatert
EU er det viktigste markedet for norsk sjømat, og flere tollfrie kvoter gir økte eksportmuligheter for både fiskeri- og havbruksnæringen.
– Sjømat er en av våre viktigste eksportnæringer, og med denne avtalen har vi fått til forbedringer i handelsvilkårene for viktige sjømatprodukter som bearbeides i Norge, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.
Tollfrie importkvoter
Parallelt med forhandlingene om nye EØS-midler, har Norge og EU forhandlet om en revisjon av fiskeriprotokollen fra perioden 2014-2021. Avtalen som nå foreligger skal gjelde for perioden 2021 til 2028, og innebærer at flere tollfrie importkvoter for norsk sjømat videreføres på det samme eller et høyere nivå. Dette gjelder blant annet for marinert sild, fryst filet av sild og fryste, pillede reker. Den tollfrie kvoten for marinert sild økes fra 11 400 til 28 000 tonn per år.
EU skal også opprette nye kvoter for bearbeidet laks, røkt laks og fryste skallreker, samt for enkelte fiskeslag med lave tollsatser.
Ingen enighet om makrell
Det ble ikke enighet mellom Norge og EU å videreføre tollfrie importkvoter for makrell. Norge har likevel en stor permanent kvote for fryst, hel makrell og det er også tollfrihet for eksport til EU-markedet i perioden 15. februar til 15. juni.
- Norge ønsket å opprettholde markedsvilkårene for norsk makrell til EU, men EU var ikke villig til dette. Det ble begrunnet med uenigheten om forvaltningen av makrell. Fra norsk side har vi vært opptatt av å opprettholde skillet mellom markedsadgang og forvaltning fordi det er to helt forskjellige problemstillinger, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
– Ikke hensiktsmessig
Fra norsk side ble det argumentert med at det ikke er hensiktsmessig å koble forhandlingene om markedsadgang og ressursforvaltningsspørsmål. Ressursforvaltning er en dynamisk prosess hvor det må tas hensyn til biologiske forhold og årlige svingninger.
Kvantumet for de tollfrie kvotene som skulle ha vært tildelt tilbake til 1. mai 2021 fordeles over gjenværende periode fra ikrafttredelse slik at den faktiske størrelsen på kvotene blir høyere enn de årlige kvantum som er fremforhandlet. For det tilfelle at de tollfrie importkvotene ikke er fullt utnyttet før 30. april 2028, vil det kunne eksporteres på restvolumet av disse i inntil to år etter avtaleperiodens utløp, dvs. til 30. april 2030.
Vil ta tid før de tollfrie kvotene trer i kraft
Grunnet godkjenningsprosedyrer på EU-siden vil det ta noe tid før de tollfrie kvotene trer i kraft.
Utsettelse av muligheten til å benytte kvotene til et stykke inn i 2024 innebærer en utfordring for den delen av industrien som produserer og eksporterer halvfabrikata av sild. Tollen går til 20 prosent for slike produkter, noe som er svært utfordrende og kan berøre et betydelig antall arbeidsplasser.
- Vi har vært svært eksplisitte overfor EU: norsk næring må få tilgang til de tollfrie kvotene så raskt som mulig inn i 2024. Vi har fått lovnader om at EU-kommisjonen vil gjøre sitt beste for rask behandling, men tidspunktet rår vi ikke over, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
Avtalen med EU innebærer også at ordningen med transitt for EU-fartøyers fangster gjennom Norge videreføres.
