– Mer mat fra havet er viktig for beredskapen

– Sjømat er en strategisk ressurs – både for nasjonal beredskap og global matsikkerhet. Sjømaten må derfor få en tydeligere plass i fremtidens norske matsystem enn det som har vært tilfelle til nå, skriver Fiskebåt i et innspill til Matsystemutvalget.

Med god forvaltning, tilgang til riktig areal og forutsigbare rammevilkår, har Norge alle forutsetninger for å øke matproduksjonen fra havet i tråd med FNs bærekraftsmål, heter det i innspillet fra Fiskebåt.

Matsystemutvalget ble oppnevnt i statsråd 7. februar 2025 og skal blant annet gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemma i fremtidens matsystem. I tillegg skal utvalget komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig.

Ekspertutvalget skal levere en utredning i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2026. Nå vil de ha innspill fra næringsaktører, deriblant fra Fiskebåt.

Fiskebåt har sendt innspill til Matsystemutvalget

Organisasjonen Fiskebåt har sendt inn et omfattende innspill til Matsystemutvalget.

– Fiskeflåten består av totalt 5.500 fartøy, hvorav de 250 største står for 85 prosent av fangsten av villfisk. Den havgående fiskeflåten er moderne, har høy fangstkapasitet og stor grad av fleksibilitet i utøvelsen av fisket. Halvparten av Norges heltidsfiskere jobber om bord i et havgående fiskefartøy. I en beredskapssituasjon er denne flåtegruppen særlig viktig, både på grunn av kapasitet og fleksibilitet. Det er helt vesentlig at kvotefordelingen mellom de ulike flåtegruppene ligger fast og gir forutsigbarhet for fremtidige investeringer.

Videre skriver Fiskebåt at sjømat er en av de mest klimavennlige matproduksjonene vi har: 

– Proteiner fra havet har vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange landbaserte alternativer, og bidrar samtidig til et sunt og næringsrikt kosthold. I lys av nasjonale mål for utslippsreduksjon og folkehelse, bør sjømat spille en større rolle i befolkningens kosthold og i fremtidens matsystem. 

Avgjørende i både fredstid og krisesituasjoner

Ifølge Miljødirektoratet kan vi redusere det norske CO₂-utslippet med nærmere 13 millioner tonn frem til 2035 dersom vi følger kostholdsrådene: 

– Norge har komplette verdikjeder innen både havbruk og villfisk: Når det gjelder villfisk har vi en relativt moderne flåte, fiskemottak med frysekapasitet, effektiv logistikk og en sterk næringsmiddelindustri. Bearbeidingsindustrien er spredt over hele landet og spiller en nøkkelrolle i å redusere matsvinn og utnytte råstoffet fullt ut – noe som er avgjørende både i fredstid og krisesituasjoner.

Menon-rapporten fra 2023, bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet, viser at sjømat har et enormt beredskapspotensial – både for Norge og våre europeiske naboer: 

– Dette står i kontrast til Helsedirektoratets matforsyningsstatistikk og Totalberedskaps-kommisjonens rapport, hvor sjømatens rolle er underkommunisert. Fiskebåt er glad for at Stortinget har presisert at sjømatens rolle i beredskapssammenheng må inkluderes og vektlegges. Vi opplever også at det er helt i tråd med Matsystemutvalgets mandat, skriver Fiskebåt. 

– Sjømatnæringen er tett integrert i europeiske matsystemer, og EØS-avtalen sikrer viktige logistikkløsninger som også styrker matforsyningen i Norge. Likevel er det et dilemma at landbruksvarer og sjømat settes opp mot hverandre i spørsmål om markedsadgang og toll. For å øke bearbeidingsgraden i Norge, må tollsatser på sjømatprodukter reduseres. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å bearbeide fisk nasjonalt, styrke verdiskapingen og gjøre matsystemet mer robust.

Les hele innspillet fra Fiskebåt her.