Advarer mot hastverksarbeid i verneprosess

I et brev sendt til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet uttrykker organisasjonen bekymring for både prosess, omfang og manglende involvering av næringen.

Tar ikke hensyn til nærinigsaktivitet

Bakgrunnen er et oppdrag fra Miljødirektoratet til Havforskningsinstituttet og samarbeidspartnere om å identifisere kandidatområder for marint vern, med frist i desember 2026. Arbeidet skal i utgangspunktet være basert på naturvitenskapelige kriterier og ikke ta hensyn til næringsaktivitet. Dette reagerer Fiskebåt sterkt på.

– Dette er et oppdrag som kan få enorme konsekvenser for fremtidig næringsutøvelse til havs, men som gjennomføres uten tilstrekkelig involvering av fiskerinæringen, skriver organisasjonen.

Fiskebåt organiserer den havgående fiskeflåten, som spiller en sentral rolle i norsk verdiskaping, bosetting langs kysten og beredskap i norske havområder. De understreker at fiskerinæringen allerede er underlagt strenge reguleringer, og at rundt 60 prosent av norske havområder har begrensninger eller forbud mot bunntråling.

Altfor lav bevilgning

Organisasjonen peker også på at Norge allerede har en økosystembasert forvaltning som skal sikre bærekraftig høsting av marine ressurser. Derfor mener de det er problematisk at det nye vernearbeidet skjer uten å se dette i sammenheng med eksisterende reguleringer.

En av hovedinnvendingene gjelder ressursbruken i prosjektet. Oppdraget har en ramme på 2,5 millioner kroner og en varighet på under to år. Ifølge Fiskebåt er dette langt fra tilstrekkelig.

– Dette er en svært lav bevilgning sett i lys av oppdragets kompleksitet og betydning. Det svekker tilliten til arbeidet, heter det i brevet.

I tillegg peker de på at kontrakten først ble signert sommeren 2025, noe som i praksis reduserer arbeidstiden ytterligere. Fiskebåt reagerer også på at fiskeriforvaltningen ikke fikk mulighet til å gi innspill til mandatet.

Kan føre til tap av viktige areal

Organisasjonen er særlig bekymret for at arbeidet tar sikte på å identifisere områder tilsvarende 10 og 30 prosent av norske havområder. Ifølge deres vurdering vil mange av disse områdene overlappe med viktige gyte- og oppvekstområder – og dermed sentrale fiskefelt. Fiskebåt frykter at dette kan føre til betydelige tap av viktige arealer for fiskerinæringen.

Samtidig pågår det et parallelt arbeid der Havforskningsinstituttet vurderer såkalte «andre effektive bevaringstiltak» (OECM). Denne rapporten skal leveres i april 2026 og kan påvirke behovet for nye verneområder. Fiskebåt stiller spørsmål ved at disse prosessene ikke er bedre koordinert.

Manglende åpenhet er et gjennomgående tema i kritikken. Ifølge Fiskebåt ble prosessen startet uten offentlig kunngjøring eller bred involvering. De mener dette kan undergrave tilliten til resultatene.

– For å lykkes med marint vern er vi avhengige av et omforent kunnskapsgrunnlag og tillit til prosessene, understreker organisasjonen.

Må skje på en balansert måte

Fiskebåt utelukker ikke behovet for vern, men mener det må skje på en måte som balanserer hensynet til både miljø og næringsaktivitet. De etterlyser derfor en oppskalering eller justering av oppdraget, slik at også konsekvenser for næringslivet vurderes parallelt. Avslutningsvis oppfordrer de myndighetene til å ta bekymringene på alvor og legge til rette for en mer inkluderende prosess fremover.

– Vi må sikre at det er rom for både vern, fiskeri og annen næringsvirksomhet i norske farvann. Det krever gode og tillitvekkende prosesser, skriver Fiskebåt i sitt brev, som det er sendt i kopi av til Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag, som ifølge Fiskebåt deler flere av bekymringene.