KRITISK: – Jeg leser med vantro Fiskeridirektørens svar på Tom Vegard Kiil sin nyttårshilsen, skriver Ilone Giske i dette leserinnlegget.
KRITISK: – Jeg leser med vantro Fiskeridirektørens svar på Tom Vegard Kiil sin nyttårshilsen, skriver Ilone Giske i dette leserinnlegget.

Om fiskeridirektoratets inspektører: – Vi registrerer også en utstrakt spaning

For tre år siden sendte tidligere Arctic Harvest AS to klager på en navngitt inspektør i Fiskeridirektoratet. – Vi lurer på om dette er en langvarig etterforskning, eller et privat initiativ.

Det skriver Ilone Tatjana Giske i denne kronikken på vegne av selskapet Arctic Harvest AS. Selskapet er i dag konkurs. Det er til dels harde anklager de kommer med. Kystmagasinet gjengir klagene i sin helhet etter kronikken, men har valgt å anonymisere inspektøren det er snakk om.

– Jeg leser med vantro Fiskeridirektørens svar på Tom Vegard Kiil sin nyttårshilsen. Kiil representerer mange yrkesfiskere langs hele kysten og vet hva som rører seg på dekk.

Når han velger å stå i front bør Fiskeridirektøren holde seg for god til å komme med personlig angrep. Han spør videre om forholdet mellom fiskerne og Fiskeridirektoratet virkelig er så ille som Kiil fremstiller det, litt satt på spissen. Til det er svaret et rungende JA. Og hvis Fiskeridirektøren ikke har skjønt det har han kanskje hatt hodet opptatt med andre ting enn den jobben han var så ivrig etter å få.

Fiskeridirektøren ramser i sin kronikk opp statistikk over kontroller og reaksjoner og nærmest frikjenner næringen for forvaltningens egen påstand om juks. Jolly Roger handler ikke om dette. Næringen vet at juks finnes. Næringen er bare ikke enig i hvem som gjør det og hvordan jukset skal identifiseres og kontrolleres. Og næringen krever denne gangen å bli hørt – utrolig nok! Fiskeridirektøren spør videre om det er slik at noen av forvaltningens inspektører nærmest trakasserer fiskere/kjøpere og gjennomfører deler av sitt oppdrag på siden av regelverket – uten hjemmel.

Til det er svaret enda et rungende JA. Før heksejakten av Arctic Harvest begynte i 2019 så vi oss tvunget til å sende inn varsel på en inspektør – ikke mindre enn to ganger. Regionen hadde erklært seg inhabil. Likevel måtte bedriften og rederiet forholde seg til denne regionens inspektører. Når begeret endelig hadde flommet over og det ble sendt inn varsel måtte dette sendes til inspektørens arbeidsgiver, i den inhabile regionen. Reaksjonen kan man jo bare forestille seg, og represaliene er jo godt dokumentert både i riksmedia og fiskerimedia. Når det snakkes om at forvaltningen gjennomfører sitt oppdrag på siden av regelverket og uten hjemmel behøver man ikke å gå lenger enn til samme sak, hvor Fiskeridirektoratet holdt tilbake beslaglagt bruk i mange måneder uten hjemmel og i strid med påtalemyndighetens bestemmelse.

Disse pliktene ser Fiskeridirektoratet ut til å forbigå i stillhet

Ilone Giske

Man kan jo bare forestille seg hvor mange slike saker man kan finne om man leter litt. De fakta som fiskerinæringen og jeg selv etterspør er hvor mange varsler som kommer mot fiskeriforvaltningen. Det være seg inspektører og/eller saksbehandlere? Og er statistikken på varsler samsvarende i forhold til antall kontroller som Fiskeridirektøren har ramset opp? Hvis det viser seg at det kun er våre to varsel samt siste ukes diskuterte varsel burde alarmklokkene ringe hos Fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren skriver videre at jobben til Fiskeridirektoratet er å forvalte felleskapets eiendom og kontrollere lovlig virksomhet.

Han glemmer å si at denne jobben faktisk skal utføres i henhold til Forvaltningsloven, hvor brukerne (fiskere/kjøpere) har veldig mange rettigheter og Fiskeridirektoratet har alvorlig mange plikter. Disse pliktene ser Fiskeridirektoratet ut til å forbigå i stillhet. Til sist klarer jeg ikke å unngå å kommentere utsagnet om at man kan ta saken til domstolene med de kostnader og eventuelle ubehag det kan medføre. WHAT THE FUCK (for å si det på rent skotsk)? De få gangene noen med utestemme eller ingenting mer å tape faktisk tar ting til retten nekter Fiskeridirektoratet allikevel å forholde seg til de avgjørelser som retten fastsetter.

For å være i stand til å slå tilbake urett oppfordrer jeg herved fiskere og andre som er gjenstand for kontroll fra fiskeriforvaltningen om å flittig å benytte kamera og filme disse kontrollene. På lik linje med minkskandalen i Mattilsynet skal det bare en film av en utilbørlig kontroll til for at næringen kan kreve en ekstern revisjon av Fiskeridirektoratet. Til slutt vil jeg komme med noen velmente råd tilbake Fiskeridirektøren. -Opprett en varslingskanal slik at brukerne har en trygghet i at de kan varsle om urett uten frykt for represalier. Det er et paradoks at man kan varsle om at man er blitt tatt på puppene, men ikke at man er blitt drevet ut i økonomisk ruin.

Man kommer jævlig langt med å svare på mail….i henhold til forvaltningsloven...

Ilone Giske

En varslingskanal med rutiner vil også beskytte de som det varsles mot og rettsikkerheten er ivaretatt for begge parter. -Ikke true fiskerimedia som får kopi av disse varslene med politianmeldelse og PFU om de blir publisert. Sannsynligheten for at det er råtne epler i Fiskeridirektoratet er like stor som at det finnes kystfiskere som jukser. -Ikke gå ut med bredsiden.

Vi som er og har vært i norsk fiskerinæring er særdeles stolte av den jobben vi gjør og har gjort. Vi forvalter ressursene, mange ganger på tross av forvaltningen, og tenker at de som kommer etter skal være like stolte. Reflekter over at DU er, fordi vi GJØR. Vis gjensidig respekt og vær lydhør.

Kanskje kommer tilliten tilbake. (og for vår egen del,,, man kommer jævlig langt med å svare på mail….i henhold til forvaltningsloven,,, )

Den første klagen, som ble sendt 7. september 2019:

Hei

I henhold til opplevd totalbelastning fra Fiskeridirektoratets kontrolltjeneste og Sjøtjenesten vil jeg herved få uttrykke min absolutte misnøye med å bli konfronterte på en slik måte som vi som firma er blitt utsatt for i dag i Henningsvær.

Vi skjønner at fokus på taskekrabbe og snegler, samt Arctic Harvest AS/Arctic Sea Harvest er stort, men å kontakte våre ansatte vilkårlig med etterforskende spørsmål og med å gi ut bedriftsinterne opplysninger om driften på gata er totalt uakseptabelt.

Vår sjåfør har kjørt Arctic Harvest AS sin bil til Henningsvær for å hente fangst kjøpt i 2. hand hos Gadhus.

Han parkerte bilen, merket Arctic Harvest, ved Joker for å hente gamle aviser til bruk i produksjonen.

Ved lasting blir sjåfør kontaktet av en uniformert kontrollør fra Fiskeridirektoratet som spør

– Er du her for å kjøpe krabbe?

– Jeg vil gjøre deg oppmerksom på at Arctic Harvest har fått inndratt kjøpetillatelsen og har ikke tillatelse til å kjøpe krabbe lenger fra i går.

Hvorpå sjåføren svarer at vi kjøper krabben hos Gadhus.

Kontrolløren spør da videre

– Hvordan gjør dere det når dere ikke har vekt,,, hvorpå sjåføren igjen svarer at -vi kjøper hos andre.

Kontrolløren svarer da

– Så dere kjøper hos Gadhus, med deres sedler? Javel,,

Kontrolløren spør så sjåføren om det er han som kjører til Reipå? Sjåføren svarer at han ikke har vært på Reipå siden tidligere i sommer, men at «vi» har en båt der. Hvorpå kontrolløren spør hvem som har vært sjåfør i den senere tid. Sjåføren svarer at vi har en sjåfør fast ansatt fra Litauen, men som er hjemme på ferie for øyeblikket.

Kontrolløren spør videre hvorfor sjåføren kjører gamle aviser? Og får som svar at Arctic Harvest AS bruker dem til å bløte krabber med.

Ikke på noe tidspunkt under samtalen presenterte kontrolløren seg med navn.

Når så sjåføren kjører bilen til Gadhus ser han kontrolløren stå parkert gjemt mellom biler tilhørende de ansatte på Gadhus. Man kan bare anta at han har vært inne på Gadhus og sjekket sedler slik at han kunne være forberedt på at sjåføren ankom anlegget.

Arctic Harvest AS har noen økonomiske utfordringer i forhold til kjøp av fangst. Og noen utfordringer i forhold til logistikk knyttet opp mot landingsforskriften. Det oppleves et konstant uforholdsmessig trykk fra Sjøtjeneste og kontrollører i Lofoten over lang tid. Arctic Harvest AS forsøker ikke å unnslå de utfordringer vi strever med, men det strider i mot enhvers rettferdighetssans når ethvert tips, uansett agenda, som blir rettet mot Arctic Harvest AS blir tatt til etterretning og fulgt opp av Fiskeridirektoratets kontrollseksjon.

Som et apropos kan man jo vurdere kontrollinnsatsen på omsetning opp mot kontroll av felt, minstemål og sorteringskrav på de gjeldende arter. Og deretter måle dette opp mot det faktum at Fiskeridirektoratet vender seg bort i forhold til at det slås i hjel 1000 tonn taskekrabbe hver høst og vinter som bifangst i garnfiske etter torsk og sei.

For ettertiden forventer vi at kontrollører presenterer seg og sin agenda for kontroll/tilnærming. Vi forventer at enhver ansatt i firmaet får tilbud om å kontakte sin sjef for å ikke stå i situasjonen alene. De ansatte har ikke ansvar for Arctic Harvest AS sin virksomhet. Og vi forventer ikke å bli jaget/konfrontert i offentlige settinger som ikke har med fiskeri å gjøre, selv om det står firmanavn på bilen.

Som tidligere nevnt i møte med kontrollører og Region Nordland sin seksjonssjef for ressurskontroll på Leknes i høst etterlyser vi fortsatt proaktive møter hvor diverse utfordringer i oppbygging av nye fiskeri kan diskuteres i en løsningsorientert tone.

Med vennlig hilsen

Ilone Giske

Manager

Arctic Harvest AS/Arctic Sea Harvest

Den andre klagen, sendt desember 2019:

– I dag har Arctic Harvest AS, igjen, mottatt flere henvendelser fra fiskere som blir oppringt med råd og vink på hvordan de skal forholde seg til omsetning av taskekrabbe til Arctic Harvest AS.

Telefonnummeret er registrert på (anonymisert av Kystmagasinet).

Han spør når sist de har vært på havet, når og om de har levert til Arctic Harvest AS, om de har fått seddel og om Arctic Harvest AS har fått vekt i bilen. De blir frarådet på det sterkeste å levere uten at det er vekt i bilen og blir truet jevnlig med inndragning av fangst hvis de ikke retter seg etter anmodning.

Jeg påstår at (anonymisert av Kystmagasinet) ikke er habil i henhold til forvaltningslovens § 6, annet ledd:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Arctic Harvest AS har klaget på oppførselen til gjeldende inspektør i mail av 17/9-19. Etter denne tid har forholdet til denne inspektøren vært særdeles anstrengt.

Det være seg inspeksjoner hos tredje part, hos fiskere eller hos Arctic Harvest AS. Det benyttes uprofesjonelt språk, det vises ikke til hjemmel i henhold til forvaltningslovens § 15, det benyttes trusler om konsekvenser osv.

Arctic Harvest AS blir kontaktet nærmest daglig av personer som er blitt oppringt eller kontaktet med forespørsel om aktivitet knyttet opp mot bedriften. Vi registrerer også en utstrakt spaning, også på områder/anlegg hvor Arctic Harvest AS ikke har kjøpegodkjenning.

Arctic Harvest AS opplever å bli kontaktet av andre instanser så som Norges Råfisklag, som også blir oppringt og «tipset»/»fortalt» om bedriften av denne inspektøren.

Mattilsynet opplever å få henvendelser fra fiskere som er blitt oppfordret av gjeldende inspektør om å ringe dem angående transport av levende krabbe og hvilke krav Mattilsynet har.

Denne inspektørens virksomhet oppleves særdeles belastende for bedriften og bedriftens ansatte og vi ønsker en avklaring om dette er en langvarig etterforskning i regi av Fiskeridirektoratet eller om dette er et privat initiativ?

Som daglig leder av Arctic Harvest AS krever jeg at denne inspektøren blir fulgt opp av sine overordnede og jeg ber om at han ikke skal ha noe med våre to firma, Arctic Harvest AS/Arctic Sea Harvest å gjøre fra og med i dag.

Jeg forventer at det opprettes en sak på denne henvendelsen og at jeg får et svar i henhold til de frister som forvaltningsloven gir.

Jeg gjør for øvrig Fiskeridirektoratet oppmerksom på at denne inspektørens iherdighet i sin jobb kan få nasjonale konsekvenser for strukturen på mottaksstasjoner og frakt av levende sjødyr i Norge. Noen ganger er det klokest å la være å lage bølger på tvers av etater og departement. Spesielt i forhold til dyretransport og dyrevelferdsloven.

Ilone Giske

Manager

Arctic Harvest AS/Arctic Sea Harvest