GJELDSØKNING: Fra årene 2016 til 2021 økte fiskeredernes gjeld fra 42,6 til 61,8 milliarder kroner. Det er en økning på 45 prosent. Det er dobbelt så mye som i resten av næringslivet, melder NRK.

NRK: Mange fiskeritopper kan ha lånt seg til fant når kvotene går ut om noen år

Gjelden har økt kraftig hos norske fiskeredere. Mange av dem mister snart fiskerettigheter de har tatt store lån for å sikre seg, melder NRK.

Publisert Sist oppdatert

Mange gode år i fiskerinæringen har gjort at mange kjøpte dyre båter og fiskekvoter. For å få tilgang til de lukrative kvotene måtte rederne ta opp store lån.

Økning på 45 prosent

Nå kan det være mørke skyer i horisonten, melder statskanalen.

NRK har analysert regnskapene til over 2300 fiskeriselskaper i perioden 2016 til 2021.

På de årene økte fiskeredernes gjeld fra 42,6 til 61,8 milliarder kroner. Det er en økning på 45 prosent. Det er dobbelt så mye som i resten av næringslivet.

– Kvoter for enhver prisaa

Bernt Bertheussen, professor ved Universitetet i Tromsø, er ekspert på fiskeriøkonomi.

– Det overordnede målet for rederne synes å være å skaffe seg kvoter for enhver pris. Slik får de store stadig mer kontroll over fisket. Den med størst kvoter, vil kunne sitte igjen som konge på haugen i det lange løp, sier Bertheussen til NRK.

Kan bli drastisk endret

De neste månedene kan rammevilkårene for kvotene endres drastisk. Politikerne på Stortinget skal bestemme veien videre for fiskeredernes kvotemilliarder.

I utgangspunktet hadde én fiskebåt én kvote. Denne kvoten eide man helt til den ble videresolgt. Men da myndighetene i 2004 åpnet for å samle flere kvoter på en båt, kom det med en hake. Når flere kvoter flyttes til en båt, fikk fiskeren kun eie kvoten i 20 til 25 år. Dette kalles strukturkvoter.

Endringen kommer i 2026

Fra 2026 begynner strukturkvoter verdt milliarder å gå ut på dato, bokstavelig talt. Fiskere risikerer da å sitte igjen med gjelden, men uten kvoten de har lånt for å kjøpe.

Hva regjeringen vil gjøre med disse kvotene vil ikke fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) si før den såkalte kvotemeldingen kommer, opplyser statskanalen. Den er varslet før sommeren.

Hva politikerne bestemmer, får stor betydning.

– Neppe flere kvoteøkninger

Kvotene og fangstene vil neppe øke i årene som kommer, tror Bertheussen.

– Dette gir større risiko. Da er det merkelig at rederne investerer tungt i nye båter og større kvoter, delvis med lånte penger.

Han understreker at mange rederier har lav gjeld målt mot de faktiske verdiene i selskapet. Risikoen for disse er derfor lav.

De som eier kvotene og båtene blir dessuten stadig eldre, noe som rammer rekrutteringen til fiskeribransjen.

– Vi ser det har vært ekstremt få nyetableringer de siste årene. Fiskerinæringen har blitt en lukket rikmannsklubb for noen få, sier Bertheussen til NRK.