Tråling
Illustrasjonsfoto fra tråling i Oslofjorden.

Krever forbud mot bunntråling i vernede områder

Naturvernforbundet krever forbud mot bunntråling i vernede områder som Færder, Raet og Hvaler marine nasjonalparker. Bunntråling ødelegger sjøbunnen og livsgrunnlaget både for fisk og økosystemet ellers.

Publisert

Utspillet kommer i forbindelse med at Oslofjordkonferansen 2024, som i dag finner sted på Sentralen i Oslo. Der skal forskere, myndigheter, politikere, interesseorganisasjoner og andre interesserte samles for faglig påfyll og diskusjoner om fremtiden til Oslofjorden og Indre Skagerrak. Det er rekordstor interesse for arrangementet, som er fulltegnet med over 300 påmeldte. (https://naturvernforbundet.no/event/oslofjordkonferansen2024/)

– Det er absurd at bunntråling er tillatt i verneområder. For eksempel i Ytre Oslofjord er slikt trålfiske utbredt, selv om den drar med seg alt fra fisk til viktige bunndyr, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

18. mars 2024 samles flere hundre mennesker på årets Oslofjordkonferanse. Målet er å spre informasjon om status for den hardt belastede fjorden og hvilke tiltak som kreves for å bedre forholdene her.

- Som å jakte elg med bulldoser

Trålene fanger opp bunndyr som svamp, koraller, sjøfjær og hydroider og skraper i tillegg dype furer i sjøbunnen, skader for mange år fremover.

Derfor krever Naturvernforbundet at bunntråling forbys i nasjonalparker og marine verneområder.

– Bunntråling kan sammenliknes med å jakte elg med bulldoser og samtidig raske med seg alt som er av trær, lyng, fugl og smådyr i tillegg til elgen.

Trussel mot hav-naturen

Tross massive skadevirkninger er slik tråling altså fortsatt tillatt i norske nasjonalparker og naturvernområder til havs. For eksempel i Færder, Hvaler og Raet nasjonalparker er livet på havbunnen langt på vei utryddet. Her sveiper trålere nesten daglig: Linje for linje drar de bunntråler langs havbunnen - for å fange mest mulig av fisken og rekene der. I kjølvannet ligger et bredt, ødelagt spor på havbunnen, der dyr, planter – og livsgrunnlaget for fisken – er ødelagt.

– Sammen med overgjødsling er bunntråling den største trusselen mot hav-naturen langs kysten. Det tar mange år – ofte tiår – for dyrelivet å reetablere seg, sier Per-Erik Schulze.

Skagerrak og Nordsjøen er noen av de områdene i verden som har fått hardest medfart. Både norske og utenlandske fartøy bunntråler her.

Naturvernforbundet har tidligere bedt om at all bunntråling stoppes i hele Oslofjorden.

Også andre skader

Trålfisket skader mer enn bunn og bunndyr: Trålen fanger mye av andre arter og størrelser enn fiskerne egentlig går etter: Hai og skater, reker, fisk og krepsdyr – også fredete arter.

Bunntrål frigir også næringsstoffer og karbon fra havbunnen, og sammen med andre utslipp kan det føre til økt algevekst og oksygenmangel.

- Hvert eneste år blir store deler av de mest produktive og kystnære norske havområdene skadet av bunntrål, sier Schulze. – Det er et kjempeproblem, siden en rik og robust hav-natur er en forutsetning for å opprettholde livet i havet - og sikre tallrike fiskebestander.

Han mener et viktig grep vil være å hjelpe fiskerne med å omstille fisket til mer skånsomme fiskemetoder.

 Kan reddes

For: Om trålingen opphører, vender livet tilbake. Det har vist seg i en rekke områder der bunntråling har blitt forbudt.