Blandede resultater på pelagisk tokt
Forskerne har både været og spekkhoggere med seg når de kartlegger bestander.
Publisert
Sist oppdatert
Forskerne er nå over halvveis i makrelltoktet. Over fem uker kartlegger havforskere fra Norge, Færøyene, Island og EU (Danmark) 2,5 millioner kvadratkilometer i Nordøst-Atlanteren. Toktet med «Eros» og «Vendla» har så langt fullført 62 stasjoner og gitt verdifull innsikt i de pelagiske fiskebestandene, skriver HI.
Kvoteråd
Makrellbestanden, som har stor utbredelse i Atlanterhavet, har en sentral rolle i toktet. Forskerne bruker spesialdesignede trål for å beregne bestanden, noe som gir en av flere viktige indekser for kvoteråd om hvor mye makrell det er forsvarlig å fiske.
De innleide pelagiske trålfartøyene har så langt funnet relativt lave konsentrasjoner av makrell, med unntak av noen få stasjoner. Generelt har det vært lave makrellfangster fra Bodø og nordover, hvor 31 av de totalt 62 stasjonene hadde makrellfangster under 50 kg.
I tillegg til makrell registrerer fartøyene også andre fiskeslag med ekkolodd, inkludert norsk vårgytende sild, kolmule, lodde, rognkjeks og laks.
De høyere makrellfangstene, med fangster som varierte fra 0 til 3500 kg, ble observert i den sentrale og østlige delen av Norskehavet. Et tydelig mønster viser seg når det gjelder størrelse på fisken - jo lengre vest og nord forskerne har kartlagt, desto større makrell har de funnet.
Gjennomsnittsstørrelsen på makrellen per stasjon har variert mellom 81 og 631 gram, med en gjennomsnittverdi på 481 gram. De fleste av de større fiskene, over 500 gram, ble observert nord for 66°N, med homogen fordeling fra den østlige grensen til Jan Mayen.
Sild
Voksen norsk vårgytende sild har så langt blitt registrert akustisk og fanget i trålen i de nordlige og nordvestlige delene av Norskehavet, mens det er mye ungsild i de nordøstlige områdene.
De høyeste fangstene av sild ble registrert vest for Vesterålen, øst for Jan Mayen og nordvest for Tromsø. Fangstene varierte fra 0 til 6238 kg, med en gjennomsnittverdi på 310 kg. I likhet med makrellen ble de fleste av de store sildene over 300 gram observert nord for 62°N, mens de yngre fiskene dominerte i nordøstlige del av dekningsområdet, hvor 3- og 4-åringer var mest fremtredende.
En interessant observasjon er at sildestimer som oppholder seg nær overflaten i veldig liten grad blir registrerte på ekkoloddet. Dette skyldes dels sildas fartøyunnvikelse og dels at silda befant seg i den akustiske blindsonen grunnere enn dypet til ekkolodd-svingerne på senkekjølen.
Sterke kolmuleregistreringer
De akustiske registreringene av kolmule har vært solide, spesielt for yngre kolmule, basert på pelagisk tråling på registreringer i dypere vannlag. Kolmule er i stor grad blitt funnet mellom 50 og 400 meter dyp, med høyere tettheter langs kontinentalsokkelen som avtar mot dypere vann i Norskehavet.
Overraskende høye lakseforekomster
Et uventet funn har vært de betydelige trålfangstene av laks over store områder i Norskehavet. Det er spesielt postsmolt på ca. 100-200 gram som har blitt tatt i større antall i flere trålhal.
I transektet fra sørlige Lofoten og vestover helt til sørøst av Jan Mayen ble det fanget postsmolt på stort sett alle trålhalene, i tillegg til smålaks på 1-2,6 kg. Større laks ble trålt om bord på «Eros» lenger nord i Norskehavet.
Forskerne planlegger å utføre grundige genetiske analyser for å få bekreftet hvorvidt alle individene faktisk er atlantisk laks, eller om det også er individer av postsmolt fra pukkellaks som vandrer ut fra elvene og beiter i Norskehavet om sommeren.
Rik 0-gruppefisk i nord
I flere stasjoner nord for 73°N og opptil 160 nautiske mil vest for Bjørnøya var tilstedeværelsen av 0-gruppefisk viktig i trålfangstene. I varierende proporsjoner fikk forskerne 0-gruppe av torsk, hyse, tobis, lodde, øyepål, polartorsk, rødspette og hvitting. I ett trålhal ble det fanget opp mot 17 kg 0-gruppefisk, hvor torsk utgjorde 13 kg.
Omfattende sjøpattedyrobservasjoner
Fire dedikerte sjøpattedyrobservatører om bord på «Vendla» og «Eros» har registrert en god del flokker med spekkhoggere spredt utover i østlige, sentrale og vestlige deler av Norskehavet. Spekkhoggerne jakter mest sannsynlig på makrellstimer nær overflaten, siden de overlapper i tid og rom.
I tillegg har hvalobservatørene observert vågehval, spermhval, finnhval, knølhval, springere og nise langt til havs. De endelige resultatene vil bli publisert senere i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO).
Optimale forhold for forskning
Det har hovedsakelig vært usedvanlig fine vær- og vindforhold under makrell-økosystemtoktet så langt. Stort sett vindstille, strålende sol, mildt sommervær og fantastisk sikt har gjort det svært gunstig for kontinuerlige akustiske fiskeregistreringer med sonar og ekkolodd, ved plankton-prøvetaking, CTD-målinger og under tråling, i tillegg til gjennomføring av hvalobservasjoner fra styrehustaket.
Som standard for dette makrell-økosystemtoktet har det blitt utført 30-minutters pelagisk tråling fra overflaten og ned til 30 meter dyp på forhåndsdefinerte stasjoner, sammen med plankton-prøvetaking (0-200 meter dybde) og CTD-målinger (0-500 meter dybde).
Toktets fremdrift
«Vendla» startet fra Bergen 30. juni og dekket den sørlige delen av området, og beveget seg nordover sammen med forskningsfartøyet «Jakup Sverri» fra Færøyene. «Eros» startet i Tromsø 10. juli og dekket området vest og nord for Tromsø, inkludert områdene rundt Jan Mayen.
«Eros» vil fortsette nord og vest for Bjørnøya etter mannskapsbytte 21. juli, mens «Vendla» vil avslutte sine undersøkelser i Tromsø 24. juli. Det blir spennende å se hva den totale akustiske mengdeindeksen blir for de ulike artene når de akustiske resultatene i kombinasjon med trålprøvene fra alle fartøyene fra de ulike landene som har deltatt blir sammenstilt. Dette internasjonale samarbeidet er avgjørende for å gi pålitelige kvoteråd for makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.
