FISKARLAGET OM HAVVIND:

AVVENTENDE: Hywind Tampen flytende vindkraftanlegg, med Gullfaks-plattformen i bakgrunnen. Bilde for illustrasjon.

– Det som er foreslått vil i realiteten kunne bli et av de største naturinngrepene i Norge noensinne

– Norges Fiskarlag er svært bekymret over at arealet for havvind eser stadig mer ut. Vi frykter at de negative konsekvensene kan bli store, sier leder Kåre Heggebø i Fiskarlaget.

Publisert Sist oppdatert

– Arealbehovet for de norske havvindambisjonene blir stadig større. Dette fikk vi bekreftet da NVE tirsdag la frem sin utredning om åpning av nye områder for havvind, sier Heggebø.

Reel sameksistens

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.

Oppdraget er gjennomført av NVE i samråd med flere andre direktorater; Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Forsvarsbygg.

NVE peker på 20 nye områder på til sammen 54 000 kvadratkilometer.

– I sum tilsvarer dette et svært mye større areal enn det vindkraftnæringa og regjeringen tidligere har lagt til grunn. Vi merker oss at det er snakk om bruttoarealer, og forutsetter at det endelige arealbeslaget vil bli langt mindre, sier Kåre Heggebø.

– Vil være utfordrende for fiskeriene

Flere av de 20 områdene vil være utfordrende for fiskeriene.

– Vi skal selvsagt sette oss nøye inn i de foreslåtte områdene, men vi ser allerede nå at enkelte av områdene vil være konfliktfylte. Samtidig ser vi at både fiskerihensyn og biologiske hensyn har blitt bedre ivaretatt i dette arbeidet, enn i den tidligere strategiske konsekvensutredningen for havvind fra 2012.

– Fornøyde med lovnadene

Under presentasjonen av de nye områdene understreket olje- og energiministeren at sameksistens og gode prosesser er svært viktig for utbygging av vindkraft til havs.

– Vi er fornøyde med de klare politiske lovnadene om at det ikke skal bygges ut vindkraft til havs i viktige fiske- og gyteområder. Dette prinsippet, som bidrar til å sikre god dialog og sameksistens mellom havnæringene, støttes også av sentrale vindkraftorganisasjoner og seriøse vindkraftselskap. Dette må fortsatt ligge til grunn, sier Heggebø.

– Tydelig, ikke motstander

– Fiskerinæringen har lagt ned et stort arbeid i dialogen med vindkraftnæringa. Vi har møtt svært mange av aktørene i bransjen og deltatt i en rekke møter og debatter om havvind. Vi er ikke prinsipielle motstandere av nye næringer og aktivitet på havet, og vi skal være en tydelig og konstruktiv part. Våre grunnleggende krav er imidlertid ikke til å misforstå: Utbygging av vindkraftverk til havs må ikke gå på bekostning av fiskeriene eller havmiljøet, og vi må ha kunnskap om konsekvensene både på kort og lang sikt, sier Kåre Heggebø.

Lederen i Fiskarlaget understreker at regjeringen har vært svært tydelig på at det skal tas hensyn til både fiskeri og biologi, og at ny aktivitet ikke skal gå på bekostning av bærekraftig høsting av sjømat.

Fiskeriene er bærebjelke

Fiskeri er en tradisjonsrik, viktig og lønnsom næring i Norge. Norske fiskere høster om lag 2,5 millioner tonn klimavennlig sjømat per år, noe som i tilsvarer opp mot 25 millioner middagsmåltider. Hver eneste dag.

– Våre fiskerier, og vår fiskeriforvaltning, er også i front når det gjelder bærekraft. Det bør derfor være åpenbart for alle at det verken vil være miljøriktig, klimavennlig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut vindkraftverk til havs der hvor dette vil være til hinder for klimavennlig og lønnsom høsting av sunn sjømat, slår Heggebø fast

– Må få kunnskap

– Det som er forslått i dag vil i realiteten kunne bli et av de største naturinngrepene i Norge noensinne. Samtidig er det fortsatt svært store kunnskapsmangler om effekter på fiskeri, gyteområder, vandringer for arter som sild, lodde og torsk og havmiljøet ellers. Vi må derfor gå svært grundig inn i NVEs arbeid i tida som kommer. Inntil vi har etablert tilfredsstillende kunnskap forutsetter vi at det legges til grunn en føre var holdning, sier Heggebø.

– Vi må vite mer om hvordan fisk, fugl og andre organismer i havet reagerer på stadig nye menneskelige inngrep. Samtidig må vi tilrettelegge for en god sameksistens mellom havnæringene. Ett grep er selvfølgelig å utnytte områder som i dag har lite fiskeriaktivitet, men også dette en fremtidig risiko, fordi endringer i havtemperatur og påvirkning fra oss mennesker kan bidra til at fisken finner nye gyte- og vandringsområder, påpeker Kåre Heggebø.

– Må bygge på tillit

Norges Fiskarlag forutsetter at regjeringen vil sikre at nye områder for vindkraft til havs vil bli vurdert, åpnet og lyst ut etter gjeldende regelverk og prinsipper for god sameksistens.

Han mener det uansett er viktig å opprettholde en tett dialog mellom fiskerinæringa, vindkraftnæringa og myndighetene.

– Ikke minst gjelder det hensynet til sikkerhet og beredskap, arealeffektivitet i åpnede områder og klare føringer for opprydding etter avsluttet drift, sier han – og legger til at utvikling av samfunnet må bygge på samarbeid og tillit.

– Forutsigbarhet og langsiktig mulighet til planlegging av aktivitet er et grunnprinsipp for fiskeriene. Vi er avhengige av å planlegge med en tillit i bunnen når det pågår politiske prosesser. Ellers blir det bare ord, sier Heggebø.

– System må på plass!

Norges Fiskarlag oppfordrer også til at det snarest må etableres et felles system for sikkerhet, overvåking, beredskap og håndtering av eventuelle ulykkeshendelser knyttet til vindkraftverk til havs.

– Vi forutsetter at havvind utvikles og utbygges uten å gjenta feil og mangler fra oljeboomen. Med det mener vi for eksempel at det alt nå bør settes krav til hva som skjer når havvindturbinene skal plukkes ned etter endt livsløp, sier lederen i Norges Fiskarlag.