Rita Naustvik er fagsjef i FHF. Hun skal følge det vitenskapelige arbeidet fram til det er ferdig om drøyt ett år.

Forskere skal gi ny kunnskap om Oslofjorden

Oslofjorden er i krise. Den har vært under press i lang tid, og nylig innførte regjeringen et tiårig fiskeforbud fra 1. januar 2026. Dette er et særdeles drastisk tiltak. I denne situasjonen er det viktig med ny forskningsbasert kunnskap. FHF lyser derfor ut et prosjekt som skal gi ny kunnskap.

Publisert

På regjeringen.no står det følgende: «Det vil bli innført tre store nullfiskeområder i Oslofjorden, i indre fjord og ved nasjonalparkene i ytre fjord på Færder og Ytre Hvaler. I nullfiskeområdene blir alt fiske forbudt, både yrkesfiske og fritidsfiske.»

For fiskerne er dette nedslående. Levebrødet forsvinner over natta. I denne krevende situasjonen er det lett å miste motet. Hva kan vi i FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) bidra med? Vi må tenke positivt og proaktivt. Derfor har vi nettopp lyst ut et prosjekt med tittelen "Kunnskapssammenstilling – kartlegge trålfelt hvor det faktisk har foregått rekefiske i Oslofjorden". Prosjektet skal også utrede hvilke konsekvenser nullfiske vil få for berørte fiskere.

Forme fremtiden

Mens fiskeforbudet gir fjorden ro, gir denne utlysningen næringen og forvaltningen et essensielt faktagrunnlag. For å kunne bygge opp fjorden igjen, og for å forberede et fremtidig bærekraftig fiske, er vi helt avhengige av solid kunnskap om hvor og hvordan rekefisket i Oslofjorden har vært utøvd frem til nå.

Ved å kartlegge historiske trålfelt for rekefiske og samle inn data fra erfarne fiskere, vil vi få uvurderlig innsikt i hvor fisket faktisk har pågått, hvor store kvantum som er fisket på de ulike trålfeltene og på hvilke bunnforhold en faktisk har trålt etter reke.

Det har vært gjennomført flere prosjekter de siste 15 – 20 årene med fokus på å utvikle trålteknologi. Teknologi som skader bunnfauna minst mulig og selekterer ut fisk og småreke på en skånsom måte på bunnen slik at en kun fisker riktige arter av riktig størrelse. Denne teknologien benyttes nå av hele rekenæringen. Det vil si at fiskerne kun fisker reke av lovlig størrelse innenfor fastsatte kvoter basert på bærekraftig forvaltning av bestanden.

Jeg vil si at resultatene fra kartleggingen er kritiske for å:

· Sikre at det legges til grunn riktige yttergrenser for områdene det faktisk har vært og er bunntråling i Oslofjorden. Dette vil gi et mer riktig bilde av hvilke bunnforhold det tråles på.

· Angi mulige effekter av bunnberøringen for økosystemet i fjorden samlet sett.

· Identifisere nøkkelområder som kan trenge ekstra beskyttelse eller restaurering.

· Identifisere kunnskapshull og foreslå tiltak som kan bidra til et best mulig grunnlag for å vurdere et fremtidig bærekraftig fiske etter reke i Oslofjorden, og utarbeide mer presise og effektive forvaltningsplaner fram mot en gjenåpning av berørte fiskefelt.

· Sikre at fremtidig fiske er bærekraftig og basert på et robust kunnskapsgrunnlag.

· Kartlegge samlet effekt av fiskeforbudet med hensyn til yrkesfiske, kystkultur, fritidsfiske med mer.

Dette er en investering i fremtiden, og en erkjennelse av at vi må lære av fortiden for å unngå å gjøre de samme feilene.

Bidrag til fellesskapet

Denne utlysningen viser at fiskerinæringen ikke sitter med hendene i fanget under forbudet. Tvert imot tar næringen et aktivt ansvar for å bidra til kunnskapsbygging og en langsiktig løsning for Oslofjorden. Ved å finansiere denne typen forskning, viser FHF at næringen er villig til å investere i et bærekraftig fundament for fremtiden, selv om det innebærer en periode med store utfordringer.

Det er lett å kritisere forbudet og de konsekvensene det har for dem som lever av fjorden, og det er naturlig at det protesteres og jobbes i kulissene. Men med dette prosjektet viser næringen en vilje til samarbeid og tilpasning. De bidrar til å skape det datagrunnlaget som er nødvendig for å rehabilitere fjorden og potensielt gjenreise et bærekraftig fiske, til glede for både næring og samfunn.

Et skritt i riktig retning

Fiskeforbudet i Oslofjorden er et smertefullt tiltak, og det er viktig å huske at forbudet alene ikke løser alle problemer. Det må følges opp med andre tiltak, og ikke minst med forskning og kunnskapsinnhenting.

FHFs utlysning representerer en fremtidsrettet tilnærming som legger vekt på faktabasert beslutningstaking. Ved å investere i dette prosjektet, bidrar næringen aktivt til å sikre at vi, når tiden er moden, kan gjenåpne Oslofjorden for et sunt og bærekraftig fiske.

Det er i forbindelse med denne utlysningen hun har skrevet kronikken: