Disse får penger til fiskekai
Elleve kommuner får 85 millioner kroner.
Publisert
Sist oppdatert
Elleve kommuner i Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal får til sammen 85,2 millioner kroner i tilskudd til utbygging og forbedring av fiskerihavneanlegg.
– Gode fiskerihavner gjør sjøveien tryggere og mer effektiv, og sikrer at kystsamfunn med fiskeri som hovednæring kan fortsette å utvikle seg. Regjeringen prioriterer fiskerihavnene fordi det bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Tilskuddene skal gå til faste og flytende kaier, utdypingstiltak og bølgedempingstiltak – alle kritiske elementer for å sikre trygg og effektiv drift i fiskerihavnene.
Stort behov for statlig støtte
Kystverket, som forvalter tilskuddsordningen, mottok hele 20 søknader om støtte til prosjekter for totalt 230 millioner kroner da søknadsfristen gikk ut 1. mai. At kun elleve prosjekter får støtte, viser hvor stor etterspørselen er.
– Regjeringen gjeninnførte tilskuddsordningen for kommunale fiskerihavneanlegg samtidig som vi tok tilbake det statlige ansvaret for fiskerihavnene. Vi ser at dette er en ordning det har vært enormt behov for, understreker Sivertsen Næss.
Tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som kommunene vurderer som viktige, men som er så kapitalkrevende at de vanskelig lar seg gjennomføre uten statlig støtte. Ordningen gir tilskudd på inntil 50 prosent av totalkostnaden for prosjektet.
Disse får tilskudd:
| Fiskerihavn | Kommune | Fylke | Prosjektkostnad | Tilskudd | Tiltak | |
| Austertana | Tana | Finnmark | 18 306 737 | 6 300 000 | Fast kai, utdyping og bølgedemping | |
| Honningsvåg | Nordkapp | Finnmark | 12 000 000 | 6 000 000 | Flytekai | |
| Storekorsnes | Alta | Finnmark | 5 650 000 | 2 825 000 | Fast kai | |
| Rypefjord | Hammerfest | Finnmark | 4 400 000 | 2 200 000 | Flytekai | |
| Ballstad | Vestvågøy | Nordland | 83 274 003 | 41 637 000 | Fast kai, utdyping og flytekai | |
| Bodø | Bodø | Nordland | 24 135 000 | 12 067 500 | Fast kai | |
| Reipå | Meløy | Nordland | 6 506 000 | 3 253 000 | Fast kai | |
| Andenes | Andøy | Nordland | 2 082 000 | 1 041 000 | Flytekai | |
| Rørvik | Nærøysund | Trøndelag | 4 730 000 | 2 365 000 | Flytekai | |
| Larsnes | Sande | Møre og Romsdal | 13 500 000 | 6 750 000 | Fast kai | |
| Bekkholmen | Aure | Møre og Romsdal | 1 625 000 | 812 500 | Flytekai | |
| SUM | 85 251 000 |
Avgjørende for småsamfunn
For mange av landets minste og mest utsatte lokalsamfunn er fiskerihavnene selve livsnerven. De fire prosjektene i Finnmark og fire i Nordland, sammen med ett i Trøndelag og to i Møre og Romsdal, vil ha ringvirkninger langt utover den enkelte havnen.
– Gode fiskerihamner er helt avgjørende for både trygghet og verdiskaping. De legger grunnlaget for økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i mange av de minste og mest utsatte lokalsamfunnene våre, sier avdelingssjef Ruben Alseth i Kystverket.
Som et kystland med desentralisert bosetting og lange avstander er en robust fiskerihavnestruktur ikke bare viktig for næringen, men også for beredskap, matforsyning og samfunnstrygghet.
– Tiltakene som får tilskudd nå vil ha effekter også utover den enkelte hamna. De styrker grunnlaget for helhetlig utvikling, fra fiskebåt til marked. Samtidig er de med på å trygge kysten som boplass og livsgrunnlag – noe som er viktig både i hverdagen og i et beredskapsperspektiv, forklarer Sven Martin Tønnessen, direktør for transport, havn og farlei i Kystverket.
Han legger til at for mange kommuner fungerer fiskerihavnen som et nav i lokalsamfunnet. Uten fungerende infrastruktur bremses både næringsvirksomhet og fremtidstro.
– Vi vet at disse tiltakene ofte er for kostbare for kommunene å gjennomføre alene. Tilskuddsordningen gjør det mulig å realisere prosjekter som har stor samfunnsnytte, men som ikke blir prioritert uten statlig støtte, avslutter Alseth.
