Får penger til nye grønne satsinger i fiskeriene

– Dette er veldig i tråd med historien vår og næringen sin. Oppfinnsomhet og smarte løsninger har vært bærebjelken i hva de norske fiskeriene og havbruket har fått til, sier Vigrestad

Har plasten å takke 

Vigrestad er kvalitets- og prosjektleder i Egersund Trål, som eies av Egersund Group. Med sine mange armer i hovedsakelig fiskeri- og oppdrett, har de siden 1950-årene vært med å utvikle redskapene som brukes av aktører i hele verdikjeden for norsk sjømat. I denne utviklingen har særlig ett materiale vært sentralt.

– Grunnen til at vi omgis av så mye plast i alt fra hva vi bruker i hverdagen, til det som fanger maten vår i havet, er fordi det er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan ha svært lang levetid, sier Vigrestad. 

I det stille har også et skifte funnet sted. Materialvalgene har blitt mer bevisste. Som et resultat har man kommet lenger enn mange andre næringer på sirkularitet: man må tenke lengre enn den tiden redskapene står og går i havet.

– Et stort skifte for oss var overgangen til redskap av renere fraksjoner av nylon. Gjennom testing og utvikling er mer av redskapet blitt enklere å gjenvinne, fordi vi blander færre materialer.

Penger til nye prosjekt 

Egersund Trål AS har to tidligere, og to pågående prosjekter med støtte fra Handelens Miljøfond, som gjennom posebidragene vi betaler som forbrukere finansierer ulike prosjekt som enten fjerner plast fra miljøet eller bidrar til at mer plast havner inn i kretsløpet igjen. 

Tidligere har man utviklet såkalte miljøtau til produksjon av tråler i samarbeid med leverandører, samt en miljøteine av tre for forbrukermarkedet. I det ene nye prosjektet skal selskapet produsere helt nedbrytbare krabbe- og hummerteiner til proffmarkedet, og i det andre utvikle et bedre økodesign til pelagisk trål med mål om at disse kan bli om til nye produkter.

– Denne sirkulære tankegangen som mange snakker om er egentlig ikke verre enn at vi som produsent av redskap har fått en klarere tanke om hva som skal skje med dette når det en dag tas ut av bruk. Ved å gjøre noen strukturelle endringer kan man sørge for at en trål som har vært brukt i norske fiskerier, kan bli om til alt fra mobildeksel eller moteklær ifølge Vigrestad, og viser til at de har fått med bodøselskapet Nofir i prosjektet.

– Dette er et helt naturlig neste steg for oss som redskapsprodusent. Hvis vi lykkes i fiskeriene, som er en av de største forbrukerne av plast med lang levetid, så vil det kunne spille en rolle for mange andre næringer også. Prosjektene vi jobber med nå vil ha mye å si for hvilke veivalg vi tar videre.

Høy restverdi

Øistein Aleksandersen er daglig leder i nevnte Nofir som er med på prosjektet. De felles målene for prosjektet er blant annet at:

• Mer trål skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes
• Gjøre det enklere å demontere og gjenvinne trål
• Øke sirkulariteten i nye tråler 

Det mener Nofir-sjefen er både ambisiøse og realistiske mål.

– Når vi begynte med henting og sortering av plastavfall i 2008, så var det mye av det vi tar som selvfølger nå, som virket helt urealistisk. Som at norsk fiskeri- og oppdrettsredskap i dag brukes av kjente merker over hele verden, også her hjemme. Det gir oss troen på at en sirkulær fremtid for fiskeriredskap også er mulig. Han forteller at det er høy restverdi i mye av trål og annet fiskeriredskap som kanskje kasseres i dag. Design- og materialvalg og nylon er nøkkelord her, ifølge Aleksandersen.

Ved å samarbeide på hver vår ende av verdikjeden vil vi gjøre det enklere å kartlegge hverandres behov, og sørge for at mer redskap kan komme inn i kretsløpet. Det vil bety store klima- og miljøbesparelser hvis vi lykkes, og være viktig for langt flere enn bare oss og Egersund-systemet, avslutter han.