Kronikk
Klimaavgift fører til økte utslipp av klimagasser
Klimapolitikken er full av motsetninger. En av dem er at den særnorske CO₂-avgiften for fiskeflåten fører til større utslipp.
Publisert
Sist oppdatert
Årsaken er at fiskefartøy som går innom en utenlandsk havn i Danmark, på Shetland eller Færøyene før de starter fisket, slipper å betale CO₂-avgift. Dette fører til at båtene seiler lengre enn de ellers ville gjort, og dermed bruker mer drivstoff – med påfølgende høyere utslipp av klimagasser.
Beregninger som Fiskebåt har gjort viser at utslippene kan reduseres med opptil fem til seks prosent dersom CO₂-avgiften fjernes. I tillegg vil det gi fiskeflåten konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land, sikre at fangstene leveres til norske mottaksanlegg og bidra til å opprettholde infrastrukturen for bunkringsanlegg langs kysten.
Fiskeflåten bruker om lag 450 millioner liter drivstoff i et normalår. Minst 60 prosent av dette bunkres i dag avgiftsfritt. Dermed er det også unntatt fra kravet om at drivstoffet skal ha en innblanding på minst seks prosent biodrivstoff i 2025 – en andel som skal øke i årene fremover. Dersom all bunkring for den norske fiskeflåten skjer med innblandet biodrivstoff, vil det gi et reelt kutt i klimagassutslippene på rundt 50 000 tonn CO₂ sammenlignet med i dag. Dette tilsvarer om lag 4,2 prosent av dagens CO₂-utslipp fra fiskeflåten.
Selv om fiskeflåten bruker relativt store mengder drivstoff gjennom et år, er villfanget fisk ifølge SINTEF noe av den mest klimavennlige maten man kan spise. Det er også i tråd med FNs bærekraftsmål at norske kvoter må fiskes. Det forutsetter en fiskeflåte med konkurransedyktige rammevilkår – som ikke presses ut av landet av særnorske avgifter.
Ved å fjerne den særnorske avgiften vil bunkring i utlandet bare skje når fartøyene en sjelden gang har andre ærend i en utenlandsk havn. Bunkring til havs – med de potensielle miljøfarene det innebærer – vil trolig opphøre.
Et fritak vil ikke redusere ambisjonene om store kutt i klimagassutslipp fra fiskeflåten. På kort sikt må reduksjonene skje i dagens flåte, og da er økt bruk av biodrivstoff, energieffektivisering og endringer i fiskeripolitikken de viktigste tiltakene.
Fiskeflåten lever av å høste fra en bærekraftig ressurs, og er derfor mer enn noen annen næring opptatt av å ta vare på havmiljøet. Vi er bekymret for klimaendringene i havet og utfordringene de medfører, blant annet endringer i vandringsmønstre og mattilgang for flere viktige fiskeslag.
Hovedutfordringen er at det foreløpig ikke finnes reelle alternativer til fossilt drivstoff for store deler av fiskeflåten. Det tar tid å utvikle ny teknologi som også fungerer for en moderne og høyt teknologisk fiskeflåte. Frem til slik teknologi er på plass, er klimaavgiften for fiskeflåten en ren skatt – uten at den fører til mer klimavennlig drift.
Fiskeflåten er en konkurranseutsatt næring som deler over 90 prosent av fiskeslagene med andre nasjoner, og eksporterer det aller meste av sjømaten. I stor grad fiskes det i de samme områdene, på de samme ressursene, og fisken selges i de samme markedene. Klimautfordringene er globale, og et første steg må være å harmonisere avgiftsregimet med konkurrerende nasjoner. Slik situasjonen er i dag, pålegges den norske fiskeflåten avgifter som andre slipper – uten at det gir noen som helst reduksjon i klimagassutslipp.
Snarere tvert imot.
