Forurensningen i norske havområder på sitt laveste på flere tiår
Likevel finnes gamle forurensningskilder fortsatt i norske havområder, og enkelte stoffer viser liten eller ingen nedgang.
Publisert
Forurensningen i norske havområder er nå på sitt laveste nivå i den postindustrielle perioden. Samtidig viser en ny rapport at miljøgifter fra tidligere utslipp fortsatt finnes i luft, havbunnssedimenter og marine organismer.
Rapporten Forurensning i de norske havområdene er utarbeidet av Overvåkingsgruppen, som ledes av Havforskningsinstituttet. Den gir en samlet status for forurensningen i norske havområder, basert på målinger av en rekke stoffer og indikatorer.
Ifølge rapporten er norsk sjømat i all hovedsak trygg å spise. Samtidig understreker forskerne at enkelte miljøgifter fortsatt finnes i nivåer som kan ha negative effekter på dyr og økosystemer.
Nedgangen har bremset opp
For flere miljøgifter kom nedgangen etter at stoffene ble forbudt eller regulert. Det gjelder blant annet PCB, PBDE, HCB og DDT, som tidligere ble brukt i en rekke industrielle produkter og plantevernmidler.
– Nivåene av PCB og flere andre miljøgifter avtok kraftig etter at stoffene ble forbudt mellom 1970 og 2000-tallet. Men de siste ti årene har nedgangen stagnert i Nordsjøen og blitt svakere i Barentshavet, sier forsker Sylvia Frantzen fra HI, som har redigert rapporten.
Stoffene finnes både i luft, sedimenter og marine organismer.
Også kvikksølv forekommer i nivåer som ligger over det forskerne regner som naturlig bakgrunnsnivå.
Transporteres med luft og havstrømmer
PCB-nivåene har gått svakt ned i de fleste undersøkte organismer det siste tiåret. Likevel finnes stoffene fortsatt i dyr på alle nivåer av næringskjeden.
En viktig kilde til spredning er transport gjennom luften. Målinger viser at tilførselen av PCB fra luft de siste årene har vært omtrent den samme til Barentshavet og Nordsjøen.
Likevel er nivåene i marine organismer høyere i Nordsjøen.
– At Nordsjøen likevel har høyere nivåer av PCB i organismer kan skyldes mer lokale utslippskilder eller forurensning som følger havstrømmene.
Utviklingen viser at forbud mot miljøgifter ikke nødvendigvis gir en rask reduksjon i naturen. Stoffene kan bli værende i miljøet i lang tid etter at bruken er begrenset.
Høye nivåer hos rovdyr
Det er særlig dyr øverst i næringskjeden som kan samle opp så store mengder miljøgifter at det oppstår risiko for skadelige effekter.
Enkelte spekkhoggere i Nord-Norge er blant eksemplene forskerne trekker frem.
– Én studie har for eksempel vist at nordnorske spekkhoggere som har spesialisert seg på å spise sel, har særlig mye PCB, over terskelen for det som kan være helseskadelig, sier forskeren.
Også radioaktive stoffer viser en nedadgående utvikling over tid. Nivåene av cesium-137 har falt betydelig siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, men nedgangen har vært svak eller fraværende de siste ti årene.
Målinger av technetium-99 i tang viser på sin side en reduksjon etter at utslippene fra Sellafield opphørte.
Forskerne og Miljødirektoratet har begynt å overvåke forsøpling og mikroplast i norske havområder. Datagrunnlaget er foreløpig for begrenset til at de kan si noe sikkert om utviklingen over tid.
– Vi kan bekrefte at søppel og mikroplast finnes i alle havområdene, både på strendene, i vannsøylen, på havbunnen og i organismer, sier Frantzen.
Hele rapporten kan leses her.
