Slik har makrellnæringen tilpasset seg
Overfiske, Brexit og tapte markedsandeler til tross, makrellnæringen står sterkt.
Publisert
Sist oppdatert
En ny rapport fra forskningsinstituttet Nofima viser at den norske makrellnæringen har tilpasset seg godt til en krevende situasjon preget av lavere kvoter, manglende avtaler og dårligere markedsadgang.
Det skriver FHF i en artikkel basert på en ny rapport fra Nofima. Til tross for økte kostnader og tap av markedsandeler i Japan, har både flåten og industrien oppnådd gode økonomiske resultater de siste årene.
Overfiske
Hovedfunnene viser at makrellbestanden i Nord-Atlanteren har holdt seg overraskende robust til tross for overfiske siden 2009, da den siste multilaterale avtalen om fordeling av makrell opphørte.
Dette har ført til fangstvolum som i perioder har vært 70–80 prosent høyere enn det vitenskapelige rådet fra ICES anbefaler. Den manglende kyststatsavtalen har også ført til at Norges andel av den totale fangsten har sunket over tid.
Brexit endret spillereglene
Brexit skapte store utfordringer for norske fiskere som mistet tilgangen til britisk sone i 2021 og 2022. Dette tvang fartøyene til å fiske tidligere på sesongen i norsk sone, med høyere kostnader og lavere kvalitet som resultat.
Siden 2023 har Norge en delvis avtale med Storbritannia som gir adgang til 60 prosent av kvoten i britisk sone. Likevel anslår Nofima-forskerne at den delvise soneadgangen har ført til et samlet nettotap for flåten på 782 millioner kroner.
Tapte markedsandeler i Japan
Norge har lenge dominert makrellmarkedet i Japan, men konkurranseposisjonen svekkes av tollforskjeller. Mens Norge har 7 prosent toll på fryst hel makrell, har Storbritannia og EU frihandelsavtaler som gradvis fjerner tollen.
Dette har bidratt til at Storbritannias markedsandel i Japan økte til 20 prosent i 2023 og 19 prosent i 2024, fra bare noen få prosent tidligere.
Næringen har likevel klart seg godt økonomisk. Flåten har hatt god lønnsomhet takket være historisk høye priser, mens pelagisk konsumindustri har hatt gode marginer, spesielt i 2021 og 2022.
To nøkkelfaktorer for fremtiden
Rapporten peker på to hoveddrivkrefter som vil forme næringens fremtid: en kyststatsavtale for makrell og tilgang til britisk sone. En bred avtale mellom alle parter ville være best for bærekraftig forvaltning, mens en bilateral avtale med Storbritannia kan sikre fangstmuligheter når makrellen er av best kvalitet.
Slike bilaterale avtaler kan imidlertid føre til spenninger med EU, som kobler fiskeriforvaltning med markedsadgang.
