– Risikoen er at man fanger lite oppdrettstorsk og mye vill fisk. Resultatet kan bli lav gjenfangst, høy bifangst og dårlig ressursforvaltning, mener fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

– Rømming kan true ville torskebestander

– Rømming av oppdrettstorsk er alvorlig og kan true ville torskebestander. Det er det bred enighet om. Men når det nå etterlyses et regelverk for en generell utfiskingsordning, må vi være tydelige: Torsken følger ikke lakseoppskriften.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen i et innlegg på Fiskeridirektoratets hjemmeside. Innlegget er gjengitt i sin helhet under.

Rømt oppdrettslaks vandrer opp i elver når den skal gyte. Der samler den seg, og målrettet uttak er mulig. Med torsken er det annerledes. Når oppdrettstorsk rømmer, sprer den seg i havet og blander seg med vill torsk. Den er ikke stedegen og samler seg ikke på bestemte plasser. Derfor vil en generell utfiskingsordning lett kunne bomme.

Risikoen er at man fanger lite oppdrettstorsk og mye vill fisk. Resultatet kan bli lav gjenfangst, høy bifangst og dårlig ressursforvaltning, mener fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. 

Gjenfangst må skje der rømmingen skjer

Løsningen er ikke brede ordninger, men rask og målrettet gjenfangst der rømmingen skjer. Det er også slik regelverket er bygget opp i dag.

Ved rømming skal oppdretter straks sette i gang gjenfangst innen 500 meter fra anlegget. Ved større hendelser kan Fiskeridirektoratet utvide området for gjenfangst, og dette har vi etablerte rutiner for.

For å lykkes med gjenfangst må beredskap og rutiner være på plass før uhellet skjer. Oppdretterne kan og bør ha beredskapsavtaler med yrkesfiskere som kan rykke ut raskt. Dette er vanlig praksis i lakseoppdrett, og vi forventer det samme fra torskeoppdrettsnæringen.

Vi ser på regelverket

Samtidig er det riktig at regelverket ikke er fullt ut tilpasset rømt oppdrettstorsk. Havressursloven gir utfordringer knyttet til blant annet minstemål, redskapsbruk, bifangst, leveringsplikt og utkastforbud. Derfor har vi startet et arbeid for å rydde opp og foreslå mer treffsikre løsninger.

Rømt oppdrettstorsk er et reelt problem. Derfor er det viktig at både næringen og forvaltningen legger betydelig innsats i å hindre rømming. Torsk har en annen biologi og atferd enn laks, blant annet ved at den kan bite på nøtene, noe som øker rømningsfaren. Vi har derfor foreslått endringer i det tekniske regelverket, blant annet krav om at nøtene skal være bedre tilpasset arten.

I tillegg til rømming er gyting i merd en aktuell problemstilling som også kan påvirke ville torskebestander. Det ble derfor i høst innført nye krav i regelverket som pålegger oppdretterne å overvåke og hindre gyting i merd, samt ha beredskap for å håndtere dette. Nå er det avgjørende at næringen følger opp de nye kravene, for oppdrettstorsk på rømmen er et alvorlig problem, men lakseoppskrifter løser ikke torskeproblemer.