Rettferdighet tar tid. Det skal den også

Å høste av naturressursene kan være en krevende øvelse. Det vet alle som har det som levebrød, og det vet vi som forvalter regelverket for disse næringene. Været, fisket, teknologien og bestandene kan endre seg raskt. Vi forvalter et regelverk som skal stå seg over tid, men samtidig ta opp i seg endrede rammebetingelser for utøverne.

Vi vet at lang saksbehandlingstid kan være krevende, og vi arbeider kontinuerlig for å forbedre dette. Samtidig setter lov og regelverk klare krav til at konkurransen mellom aktørene skal være så rettferdig som mulig. Likebehandling er et nøkkelord. I oppdraget med å omorganisere Fiskeridirektoratet er økt likebehandling et av målene. Derfor er saksbehandlingen nå i liten grad styrt av hvor i landet vi sitter, og i større grad av faget vi utøver.

For aktørene handler det om store verdier, og for noen om retten til å drive videre. Når vi bruker tid, skal vi kunne begrunne det. Økt likebehandling krever presisjon, og det kan tidvis bety lengre prosesser. Dette innebærer også en grundig klagebehandling, der vi får muligheten til å se på saken på nytt, i lys av ny informasjon. Dersom en klage fører til omgjøring, er det systemet som virker som det skal.

Jeg vet at det finnes saker der reglene ikke har virket som de skulle. Andre ganger har utfallet vært vanskelig å akseptere. Det er forståelig. Når tilliten til systemet blir satt på prøve, er det vårt ansvar å sørge for at den står seg.

Det blåser i mange retninger i norsk fiskeriforvaltning. Vår jobb er å stå støtt.

Fiskeridirektoratet forvalter et regelverk som skal være rettferdig, forutsigbart og likt for alle. For å få det til må vi jobbe grundig. De siste årene har vi vært gjennom en stor omorganisering for å samle kompetanse og sikre mer lik behandling. Våre premisser for god saksbehandling er felles rutiner, like prinsipper og kvalitetssikring på tvers av fag og geografi. Fagmiljøene våre har både fiskerifaglig og juridisk kompetanse, og alle større avgjørelser kvalitetssikres før vedtak fattes. Vi prioriterer saker der konsekvensene for den enkelte er størst.

Grunnlaget er faglig styrke og god organisering. Men vi vet at systemer alene ikke løser alt. Derfor har vi gjort endringer i måten vi arbeider på. Saksfordelingen er justert for å gi jevnere behandlingstid. Kvalitetssikringen er ikke bare styrket, den er bygget inn i systemet. Flere øyne ser på samme sak før avgjørelse, og læring fra feil blir tatt inn i neste runde. Vi har økt juridisk kapasitet og digitaliserer arbeidsprosessene for å redusere manuell behandling. Målet er enkelt: færre feil, mer likebehandling, tryggere avgjørelser og raskere saksbehandlingstid.

Vi håndterer flere hundre saker hvert år. De fleste er klare i vurderingene, og de fleste blir løst raskt og riktig. Men når saker trekker ut, handler det som oftest om at vurderingene er kompliserte, ikke at de blir liggende. Rettssikkerheten til den enkelte står øverst.

Vi har gjort store endringer i organiseringen, og følger nøye med på hvordan oppgavene fordeles. Riktig bemanning handler både om kompetanse og kapasitet, og må vurderes i takt med digitalisering og effektivisering. I en overgangsperiode må vi tåle at saksbehandlingstid kan variere. Vi søker en balanse som ivaretar både kvalitet og tilgjengelighet, men det vil ikke alltid være mulig å bemanne for at alle kan nå sin saksbehandler samtidig.

Fiskeridirektoratet skal sørge for at alle har like rammer, enten du eier ett fartøy, har en tillatelse til å drive oppdrett eller forvalter et helt rederi. Vi skal følge lovene som Stortinget har vedtatt, og vi skal gjøre det rettferdig. Det betyr at vi må ta oss tid til å behandle hver sak med det ansvaret og den presisjonen den fortjener.