Fiskerinæringen er under press

Hanna Bauge Hanna Bauge

Juridisk rådgiver i Fiskebåt.

Kronikken ble først publisert i Dag og Tid.

Det blir en krevende jobb å ivareta fiskerinæringen i tiden som kommer, dersom man i kampen om havarealene legger så liten vekt og verdi på fiskeriene som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har valgt å gjøre i den siste konsekvensutredningen for havvind.

Fiskebåt stiller spørsmål ved om dette er en bevisst handling fra NVEs side. Er det i stedet samarbeidet med havvindnæringens bransjeorganisasjoner som skal sikre sameksistens med fiskerinæringen i den norske utbyggingen av havvind? Det vil være et stort ansvar å legge over på to næringer som konkurrerer om knappe arealressurser til havs.

Fiskeriene skal tillegges særlig hensyn

Regjeringen har i sin næringsplan for norske havområder fastsatt at det spesielt skal tas hensyn til viktige gyte-, oppvekst- og vandringsområder, samt sentrale fiskefelt, når avgjørelser om arealbruk til havs skal tas. 

Statsminister Jonas Gahr Støre og flere fiskeriministre har uttalt at fiskeriene ikke skal fortrenges fra sine områder når det skal bygges ut vindkraft til havs. Dette var en viktig og etterlengtet avklaring for fiskerinæringen.

Den strategiske konsekvensutredningen som nå er lagt frem, skaper tvil om dette faktisk blir fulgt i praksis av regjeringens underliggende direktorater.

Petroleumsnæringen vektes særlig høyt. Verdiskaping og statlige inntekter vektlegges tungt, uten at deres negative sider – som høye klimagassutslipp – tas med i beregningen. Fiskerinæringen tillegges lavere verdi for samfunnet, til tross for at den er fornybar og skal levere sunn og klimavennlig mat til verden langt inn i fremtiden.

Fremstillingen gjør at fiskerinæringens betydning i enkelte av utredningsområdene fremstår som uvesentlig, og dermed lettere kan overkjøres. Dette reagerer ikke bare fiskerinæringen på, men også Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.

Støtte fra havvindnæringens bransjeorganisasjoner

Offshore Norge og Fornybar Norge anbefaler ikke å gå videre med de utredningsområdene som fiskerinæringen har uttrykt særlig bekymring for.

Så selv om NVE nedvurderer fiskerinæringen i denne utredningen, ser det i det minste ut til at havvindnæringens bransjeorganisasjoner holder seg til regjeringens politikk og til det som er forhandlet frem mellom organisasjonene i dreiebok og prinsippdokument om sameksistens mellom fiskeri og havvind.

Det kan virke som et paradoks, men det gir samtidig grunnlag for forsiktig optimisme om at vi skal klare å etablere havvind på norsk sokkel i samspill med fiskerinæringen.

Tøffe kamper

Fiskeriorganisasjonene står i tøffe kamper for å ta vare på areal til fremtidig fiske. I flere av nabolandene våre er mange fiskere i ferd med å gi opp. Vi kan aldri ta fiskerinæringens eksistens for gitt. Det viser seg også at vi ikke alltid kan regne med at regjeringens politikk om å ta særlig hensyn til fiskerinæringen blir fulgt opp i praksis. 

Dersom ikke fiskerinæringens samfunnsverdi løftes frem i utredninger og beslutninger, risikerer vi at den sakte, men sikkert presses til side – til fordel for mer kraftproduksjon, flere fossile brensler, mer mineralutvinning og mer oppdrettslaks.

Samfunnsoppdraget

Fiskerinæringen er bærekraftig, fornybar og avgjørende for å kunne hente ut sunn og klimavennlig mat til en voksende verdensbefolkning. Den norske fiskeflåten står for om lag 20 millioner fiskemåltider hver eneste dag – hele året. Næringen bidrar til norsk matberedskap, holder kystsamfunn levende og er til stede i havområdene våre for å hevde norsk suverenitet.

For at fiskeflåten skal kunne fortsette å levere på dette samfunnsoppdraget, trenger vi store havarealer til fiske. I tillegg må ny havbasert næringsvirksomhet ikke utvikles på bekostning av havmiljøet og ressursgrunnlaget for fiskerinæringen.

Fiskebåt mener at viktige fiskeområder som har vært i bruk i tiår, må prioriteres for dette. Bare slik kan vi sikre en fremtidsrettet og bærekraftig høsting av norsk sjømat.