Pelagisk fisk inn i framtiden
Hva er det som truer fangstvolumet av pelagisk fisk, og hvorfor kan etterspørselen etter pelagisk fisk øke ytterligere?
Når vi ser inn glasskulen, er det mulig å argumentere for redusert tilbud av og økt etterspørsel etter pelagisk fisk. Det vil gi høyere priser, men forutsetter at pelagisk industri utnytter fisken på best mulig måte.
Nordea har sett nærmere på mulighetene og utfordringene i pelagisk sektor med fokus på Nordøst-Atlanteren. Våre funn viser at de fleste utfordringene er på tilbudssiden, mens de fleste mulighetene er på etterspørselssiden. De siste tiårene har imidlertid den globale fangsten av villfanget fisk vært relativt stabil på rundt 80 millioner tonn i året. Samtidig viser tall fra Pelagic Fish Forum at fangsten av de økonomisk viktigste pelagiske artene i verden har på rundt 20 millioner tonn i året det siste tiåret.
Etter en lang periode med stabile priser på pelagisk fisk, økte prisene betydelig etter pandemien, blant annet på grunn av høyere matvarepriser og høyere priser på fiskeolje på grunn av El Niño. Parallelt økte prisene på substitutter som følge av krigen i Ukraina og klimaendringer.
Hva er det som truer fangstvolumet av pelagisk fisk, og hvorfor kan etterspørselen etter pelagisk fisk øke ytterligere?
Mistet MSC-sertifisering
I verden finnes det flere eksempler på både vellykket og mindre vellykket fiskeriforvaltning. Forvaltningen av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren har imidlertid vært krevende de siste 10 årene. Det aggregerte fisket etter makrell, norsk vårgytende sild og kolmule har vært betydelig høyere enn anbefalt.
Problemet oppstår fordi kyststatene tilsynelatende er enige om totalkvoten, men ikke om fordelingen av den. Dermed blir det aggregerte fangstvolumet høyere enn det som gir et maksimalt vedvarende utbytte. Det har hatt en negativ effekt på bestandene.
Kvoten på norsk vårgytende sild har falt kraftig de siste årene. Likeledes ble makrellkvoten redusert med over 20 prosent i år. Flere av de kommersielt viktigste artene har derfor mistet MSC-sertifiseringen. Det kan på sikt påvirke prisoppnåelse i markedet.
Klimaendringer
Havforskningsinstituttet forteller at fiskedødelighet og naturlige klimavariasjoner historisk har vært de eksterne faktorene som har hatt størst innvirkning på våre marine ressurser. Nå seiler imidlertid de menneskeskapte klimaendringene inn som en tredje faktor som påvirker både mengden fisk i havet og distribusjonen av den. De siste årene har vi sett endringer i fangstområdene for norsk vårgytende sild. Fram mot 2030 vil flere av de pelagiske bestandene endre vandringsmønster, og det vil gjøre forvaltningen enda mer krevende.
For å redusere konsekvensene av klimaendringene må vi kutte i klimagassutslippene våre. Hovedutfordringen til den havgående pelagiske fiskeflåten blir å redusere avhengigheten av marin diesel som energibærer. Allikevel er pelagisk fisk en klimavinner målt i klimagassutslipp per kilo protein. Det er særlig den not-fangede fisken som er en vinner målt i klimagassutslipp. Det illustreres fint med tall fra Sintef som viser at man kan spise 50 middager med sild eller makrell med samme klimagassutslipp som en biffmiddag.
Helsemessige gevinster
Et annet forhold som vil kunne drive etterspørselen etter pelagisk fisk i større grad i framtiden, er de helsemessige gevinstene av konsum. Det er imidlertid ikke bare vi mennesker som har godt av å spise feit fisk, det gjelder også oppdrettsfisk og kjæledyr. Blant gevinstene av Omega 3-konsum er redusert blodtrykk og redusert fare for inflammatoriske sykdommer. Omega 3 har også en positiv effekt på blant annet hjerne- og øyefunksjon.
Forsøk i regi av Nofima viser at atlantisk oppdrettslaks presterer bedre når mengden marine oljer i fôret øker. Gevinstene er blant annet relatert til økt sykdomsresistens, redusert dødelighet, færre melaninflekker, bedre muskelkvalitet og raskere vekst. Redusert dødelighet vil være enda viktigere framover, blant annet fordi Havbruksmeldingen, som vil kunne få stor betydning for framtiden til norsk lakseoppdrett, fokuserer mer på dødelighet. Kjæledyrene våre har også godt av fiskeolje. Samtidig blir de eldre og eldre. Kanskje vil mange dyreeier legge mer penger i fôret, slik at hunden eller katten skal få en best mulig alderdom?
Segmentutvikling
Makrell er en av de pelagiske artene våre som har steget mest i pris. En av forklaringene er økt salg i det asiatiske restaurantmarkedet. Veksten skjer fordi japanske restauranter blir stadig mer populære utenfor Japans grenser. Fordi makrell har en sterk posisjon i det japanske kjøkkenet, vil etterspørselen etter norsk makrell i restaurantmarkedet fortsette å øke i takt med at det etableres stadig flere japanske restauranter utenfor Japan. Denne veksten bidrar både til markeds- og segmentutvikling.
Skal vi fortsette å fiske like mye pelagisk fisk som i dag i Nordøst-Atlanteren, må kyststatene komme til enighet om en bærekraftig fordeling av totalkvoten, slik at det totale fisket blir nærmest mulig det som sikrer et maksimalt vedvarende utbytte fra bestandene. Det er viktig at forhandlingsklimaet forbedres fordi klimaendringene vil gjøre forvaltningen av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren mer kompleks. Pelagisk fisk har historisk vært forbundet med produksjon av fiskemel- og fiskeolje, og som en billig proteinkilde til forbrukere med begrenset kjøpekraft. Klarer næringen å profitere på de mange gevinstene av å spise pelagisk fisk og flytte mer av konsumet inn i restaurantmarkedet, vil prisen på flere arter fortette å stige. Likeledes vil veksten i den globale oppdrettsproduksjonen stimulere etterspørselen etter fôringredienser, det vil løfte prisene både direkte og indirekte. Skal pelagisk industri fortsette å tjene penger i en framtid med mindre fisk og høyere råvarepriser, må de tjene penger på hele fisken.
