Vil ha økt bevilgning til ressursforskning
Fiskebåt mener det er viktig at Norge er verdensledende når det gjelder kunnskap om havet og marine ressurser. Organisasjonen ber derfor regjeringen om å øke bevilgningene til ressursforskning slik at HI er i stand til å opprettholde forskning og gi pålitelige kvoteråd.
Publisert
Under årsmøtet i Fiskebåt 10.-11. februar var dette litt av essensen i et omfattende vedtak når det gjelder ressurssituasjonen og fremtidige kvoteutsikter. Organisasjonen viser blant annet til at kostnadene til forskningstokt har økt langt mer enn prisstigningen, samtidig som inntektene fra fiskeriforskningsavgiften forventes å falle i 2026.
Vil true toktaktivitet
-Dette vil true tilstrekkelig toktaktivitet og prøvetaking, som er de viktigste elementene for pålitelige kvoteråd. Fiskebåt ber derfor regjeringen øke bevilgningene til ressursforskning i revidert budsjett for 2026 og i statsbudsjettet for 2027, utover prisjustering, vedtok organisasjonen.
Fiskebåt understreker viktigheten av at Norge skal være verdensledende når det gjelder kunnskap om havet og de marine ressursene. Dette forutsetter at Havforskningsinstituttet (HI) som norsk hovedleverandør av slik kunnskap må sikres nødvendig økonomiske rammer over statsbudsjettet, slår Fiskebåt fast. De mener også at fiskerinæringen også bør være åpen for økt medfinansiering dersom dette skjer i kombinasjon med styrkede statlige bidrag. Fiskebåt forutsetter at kjerneoppgaver som bestandsovervåkning og bestandsberegninger skjermes i omstillingsprosessen ved Havforskningsinstituttet.
Vil utvikle samarbeidet
De presiserer videre av HI, fiskerimyndighetene og næringen samarbeider godt om ressursforvaltningen, og Fiskebåt har tillit til at Havforskningsinstituttet gir best mulige kvoteråd basert på tilgjengelig kunnskap. Det er samtidig et mål å utvikle samarbeidet videre, særlig innen bestandsovervåkning. Fiskebåt ser store muligheter i økt bruk av ny teknologi i ressursforskningen.
Fiskebåt er fornøyd med samarbeidet mellom staten og fiskerinæringen som avledes fra fiskeriforskningsavgiften og organiseres gjennom Faglig utvalg for ressursforskning (FUR). Dette gir næringen innflytelse over prioriteringen av disse midlene, slik at forskningsinnsats og kunnskapsinnhenting kan settes inn der næringen mener behovet er størst. Organisasjonen viser til at interessen for å utnytte datafattige bestander har økt, delvis som følge av kvotenedgangen for viktige bestander.
Sjøpattedyr bør få økt oppmerksomhet
Siden Det internasjonale råd for havforskning (ICES) legger inn store sikkerhetsmarginer i kvoterådene for slike bestander, resulterer dette ofte i lavere kvoter enn det biologisk kan være grunnlag for. Fiskebåt mener at det er viktig å styrke forskningen på datafattige bestander, uten at dette går på bekostning av de kommersielt viktigste bestandene. De mener også at sjøpattedyrs rolle i økosystemet bør få økt oppmerksomhet.
Fiskebåt er bekymret over utviklingen i ICES mot større forsiktighet i kvoterådene. Dette gir ofte lavere kvoteråd enn hva som er bærekraftig, slik vi har sett for blant annet makrell og nordsjøtorsk. Fiskebåt mener denne utviklingen er uheldig, og kan svekke tilliten til ICES, slår de fast i sitt omfattende vedtak.
Bør styrke samarbeidet med Russland
Fiskebåt mener videre at det er viktig å arbeide for å styrke samarbeidet med Russland om ressurforvaltningen, og å formalisere kvoterådgivningsprosessen. Organisasjonen understreker også viktigheten av kvalitet og transparens, og mener at næringen må få delta i metoderevisjoner, evaluering av høstingsregler og kvoterådgivning slik det gjøres i ICES.
-Vi mener videre at Havforskningsinstituttet bør få en enda mer sentral rolle i å tette kunnskapshull knyttet til nye havnæringer som havvind og mineralutvinning. Det er positivt med øremerkede midler til kartlegging av aktuelle områder aktuelle for slik virksomhet, og til miljø- og biologiske undersøkelser, og overvåking av økosystemene i områder som er aktuelle eller åpnet for havvind. Denne satsingen må imidlertid ikke gå på bekostning av kjerneoppgavene knyttet til bestandsovervåkning og rådgivning, har Fiskebåt vedtatt.
Må skjerme viktige områder
I vedtaket står det også å lese at Norge, gjennom Naturavtalen, har forpliktet seg til å verne eller bevare 30 prosent av landets havområder. Det er enda ikke bestemt hvilke områder som skal vernes, eller hvilken aktivitet som skal tillates i disse områdene. Fiskebåt forventer at de allerede eksisterende effektive arealbaserte bevaringstiltakene fra fiskerilovgivningen vektlegges tungt i kommende verneprosesser.
Videre mener Fiskebåt også at det er nødvendig å skjerme viktige områder for matproduksjon og høsting fra havet. Organisasjonen konstaterer at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som tilsier at fiske generelt bør forbys i marine verneområder, og er opptatt av at fremtidige verneprosesser må være kunnskapsbaserte.
