Kom vernet av Oslofjorden i tide?
Teksten under er et sammendrag fra Thrond O. Haugen sitt innlegg på Komite for geomedisin i Det Norske Videnskaps-Akademi sitt symposium kalt «Fiskeri og havbruk på naturens premisser».
Oslofjorden har tradisjonelt vært en fiskerik fjord som har levert viktige økosystemtjenester knyttet til næringsfiske, husholdsfiske og rekreasjonsfiske.
Over de siste hundre årene har fiskesamfunnet i fjorden endret seg, i takt med miljøtilstanden. Kloakk og renseanlegg har hatt sentrale roller, men det har også vært en gjennomgående trend med tap av storvokste arter og individer. Særlig toppredatorene er nær fraværende, og de siste tiårene har det viktigste fisket i fjorden vært på dypvannsreke. Nøkkelarten torsk er kraftig redusert, og lokalt tilpassede stammer av Oslofjordtorsk kan allerede være tapt.
Samtidig ser man at fjorden forgrønnes av trådformede alger, eller lurv, og at småvokste arter som grønngylt og stingsild øker i forekomst i de produktive strandsoneområdene. Økologiske lærebøker viser hvordan overhøstede økosystemer ofte utvikler seg på denne måten: Fjerning av toppredatorer skaper kaskadeeffekter som ender med forgrønning og redusert biodiversitet. Når slike økosystemer først har passert et vippepunkt, er det vanskelig å snu utviklingen.
Å forvalte et sosioøkologisk system som Oslofjorden, omgitt av en stor befolkning og med begrensede fiskeressurser, er utfordrende. Gode forvaltningsbeslutninger bygger på solid overvåking, faglig forankring og at beslutningstakere lytter til faglige råd.
Etter råd fra et samstemt forskermiljø har politikerne på Stortinget vedtatt å innføre store nullfiskeområder fra neste år. Spørsmålet er om beslutningen kom i tide, eller om Oslofjorden ender som et eksempel på beskatningsinduserte økosystemendringer i økologiske lærebøker.
