FALL I VOLUM: Sild, torsk og laks hadde alle et fall i eksportvolumet, noe som kan forklares ved et utfordrende fiske, reduserte kvoter og noe lavere produksjonsvolum på laks, skriver Norges Sjømatråd.

Fortsatt svak krone - fortsatt eksportrekord for norsk sjømat

– Verdimessig har norsk sjømateksport aldri hatt et sterkere første halvår. En kombinasjon av en svak norsk krone og en høy global matvareinflasjon har gitt en kraftig prisvekst for våre viktigste sjømatarter.

Publisert Sist oppdatert

Det sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

Betydelig valutaeffekt

I første halvår eksporterte Norge sjømat for 82,3 milliarder kroner. Det er en økning på 12,3 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Valutaeffekten har vært betydelig for norsk sjømateksport i de første seks månedene av 2023.

– Av den totale økningen i eksportverdien på 12,3 milliarder kroner i første halvår, kan om lag åtte milliarder kroner forklares gjennom den svake norske kronen, sier Chramer.

Nedgang i eksportvolumi

I første halvår eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat. Det er en nedgang på 75 000 tonn, eller 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Sild, torsk og laks hadde alle et fall i eksportvolumet, noe som kan forklares ved et utfordrende fiske, reduserte kvoter og noe lavere produksjonsvolum på laks.

Ettertraktet vare

– Eksporttallene understreker at sjømat fra Norge er en ettertraktet vare ute i verden. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det er valuta, og ikke volum, som er den store driveren dette halvåret. Det er ikke uten videre positivt, i et ellers godt halvår. Derfor er regjeringen opptatt av å legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping langs hele kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Krevende økonomiske tider

I første halvår var Danmark, Polen og USA de største markedene målt i verdi.

– Varestrømmene påvirkes av at vi lever i urolige og krevende økonomiske tider. Den høye matvareinflasjonen har i større grad påvirket kjøpekraften i Europa enn i våre oversjøiske markeder. I USA ser vi imidlertid at prisveksten på mat nå har flatet ut, sier Chramer.

Matvareinflasjonen i endring

I Europa er matvareinflasjonen fremdeles svært høy, men har i likhet med USA falt i de siste månedene.

– Dette er positivt for konsumentenes kjøpekraft, men kan også indikere at prisveksten på norsk sjømat vil avta i tiden fremover, sier Chramer.

USA er Norges største vekstmarked

USA hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

– Målt i verdi gikk 8 prosent av sjømateksporten i første halvår til USA. Verdiandelen har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene, så her snakker vi om en suksesshistorie for norsk sjømateksport. USA-markedet har da også hatt størst vekst både i år, siste 5 år og siste 10 år, sier Christian Chramer.

Tidobling på ti år

I løpet av de 10 siste årene har den norske sjømateksporten til USA tidoblet seg. Mens eksportverdien i første halvår i 2013 var på 688 millioner kroner, var den på 6,9 milliarder kroner i årets første seks måneder.

– Det er spesielt laks som er eksportmotoren til USA. I første halvår sto den for 79 prosent av verdien, men også ørret, kongekrabbe og snøkrabbe er viktige arter i det amerikanske markedet, forklarer Sjømatrådets administrerende direktør.