Enig med Russland

Avtalen er avgjørende for å sikre en forsvarlig bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet, skriver regjeringen i en pressemelding.

Nedgang for torsk

- Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2026 er fastsatt til 285 000 tonn. Dette innebærer en nedgang på 16 prosent sammenlignet med årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139 827 tonn.

Torskekvoten for 2026 er den laveste siden 1991, men etter flere år med betydelige kvotekutt, skriver regjeringen at det ser ut som grunnlaget er lagt for en økning i bestanden som vil gi noe høyere kvoter fremover. Kvotenivået for 2026 vil gi et betydelig redusert fiskepress fra 2025 til 2026.

Anstrengt forhold

- Årets forhandlinger har vært utfordrende. Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet frem til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.

Hyse, blåkveite og lodde

Hysekvoten innebærer en solid oppgang fra årets nivå.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 153 293 tonn for 2026, og innebærer en økning på 18 prosent sammenlignet med inneværende år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 76 345 tonn.

Totalkvoten for blåkveite i 2026 er fastsatt til 19 000 tonn, som er samme nivå som for inneværende år. Norges del av kvoten vil være 9 675 tonn.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 69 177 tonn for 2026. Dette er en liten økning på 3 prosent sammenlignet med årets kvote. Norges del av kvoten vil være 47 807 tonn.

Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.

Forskningssamarbeid 

Kvoterådene for 2026 for de bestandene Norge forvalter sammen med Russland, er også i år utarbeidet i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO. Arbeidsgruppen har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning.

Partene er enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for utøvelsen av fisket.