Restråstoff fra ferdig produsert klippfisk som her, har i dag ofte lav verdi, men kan gjennom ny teknologi bli råstoff for fôr, gjødsel og ingredienser med høyere verdi.

Fra avfall til verdi i klippfisk- og tørrfisknæringen

For deler av klippfisk- og tørrfiskindustrien er restråstoff i dag en kostnad ved avhending. FHF-finansiert forskning fra SINTEF Nordvest og SINTEF Ocean viser hvordan eksisterende teknologi og nye produkter kan snu dette til økt verdiskaping og bedre ressursutnyttelse.

Publisert

Hovedfunn fra prosjektet er blant annet at mekanisk separasjon av klippfiskrygger gir høyverdig proteinråstoff til fôr og petfood, samt en mineralrik beinfraksjon egnet som råstoff til gjødsel. Klippfiskskinn gir betydelig høyere utbytte og bedre kvalitet på gelatin enn restråstoff fra tørrfisk, mens fermentert fiskesaus fra tørrfiskavskjær gir bedre sensorisk kvalitet enn både ufermentert og kommersiell fiskesaus, går det frem fra prosjektet.

– Dette prosjektet viser at restråstoff fra klippfisk- og tørrfiskproduksjon kan bli en ressurs i stedet for en kostnad, når løsningene er tilpasset både teknologi og marked, sier FHF-ansvarlig Lorena Gallart Jornet.

Nye muligheter for klippfiskrygger

Klippfiskindustrien genererer årlig store mengder rygger av sei, brosme og lange. Forskerne fant at produksjon av gjødsel basert på hele, tørkede klippfiskrygger gir for høy produksjonskost sammenlignet med betalingsviljen i markedet.

Når klippfiskryggene i stedet ble behandlet med mekanisk separasjon, kunne de deles i to fraksjoner: en proteinrik farse og en mineralrik beinfraksjon. Farsen hadde god næringsverdi og egnet seg til bruk i fôr og petfood. Beinfraksjonen inneholdt høye nivåer av fosfor og kalsium, og analyser viste at innholdet av tungmetaller lå innenfor gjeldende grenseverdier. Dette gjør fraksjonen egnet som råstoff til gjødsel eller mineralbaserte produkter.

Resultatene viser at mekanisk separasjon gir størst potensial for lønnsom og bærekraftig utnyttelse av klippfiskrygger, særlig når løsningen baseres på eksisterende teknologi og produkter rettet mot etablerte markeder, skriver FHF.

Klippfiskskinn gir høyt utbytte av gelatin

I prosjektet ble fiskeskinn fra utvannet klippfisk og restråstoff fra tørrfisk undersøkt som råstoff for kollagen og gelatin. Forskerne fant at klippfiskskinn ga betydelig høyere utbytte enn tørrfiskrestråstoff. Opptil 26,7 prosent av tilgjengelig protein ble ekstrahert fra klippfiskskinn, sammenlignet med 5,1 prosent fra tørrfisk.

Tradisjonell ekstraksjon med lut og syre ga gelatin med høyere proteininnhold, lavere askeinnhold og lysere farge enn enklere metoder. Disse egenskapene er viktige for videre bruk innen mat, kosttilskudd og kosmetikk. Resultatene indikerer at klippfiskskinn er et mer egnet råstoff enn tørrfiskrestråstoff for produksjon av gelatin av høy kvalitet.

Fermentert fiskesaus med bedre smak

Restråstoff fra tørrfisk ble brukt til å utvikle fermentert fiskesaus. Forskerne fant at fermentering ga et produkt med lysere farge og mer kompleks smak enn både ufermentert variant og kommersiell fiskesaus.

Sensoriske tester viste at den fermenterte sausen ga mer buljongpreg og sødme, mens ufermentert og kommersiell saus hadde tydeligere salt- og eddikpreg. Selv om fiskesaus fortsatt er uvant i norsk matkultur, viser resultatene et kommersielt potensial for fermenterte produkter basert på tørrfiskavskjær.

Nytteverdi for næring og forvaltning

Resultatene gir sjømatindustrien konkrete alternativer til dagens håndtering av restråstoff. Mekanisk separasjon kan redusere kostnader knyttet til avhending og samtidig skape nye produkter til fôr, petfood og gjødsel. Forvaltningen får et kunnskapsgrunnlag som viser hvordan bedre ressursutnyttelse kan bidra til sirkulær økonomi, redusert avfall og økt verdiskaping i eksisterende verdikjeder.

– Disse resultatene gir næringen et konkret kunnskapsgrunnlag for å velge løsninger som både reduserer kostnader knyttet til avhending og åpner for nye produkter i etablerte markeder, sier fagsjefen i FHF.

Bakgrunn for prosjektet

Klippfisk- og tørrfiskindustrien genererer store mengder restråstoff med lav eller negativ verdi. Samtidig er næringen preget av pressede marginer og behov for bedre utnyttelse av råstoff. VOLUM-prosjektet ble startet for å utvikle kunnskap, produkter og verdikjeder som kan styrke lønnsomheten og ressursutnyttelsen i disse delene av sjømatindustrien.